San José, New York, Oslo!

Nå sitter jeg på flyplassen i New York, og tre fine måneder i Costa Rica er over. Det er mye jeg syns det er trist å dra fra, særlig vertsfamilien, men endelig skal jeg hjem til gode Norge! Nå har jeg spist deilig kinamat, og nå sitter jeg på starbucks <3 De har så mye fint og godt over alt at jeg ikke har mye imot å tilbringe noen timer her! Jeg har ikke internett, så jeg får poste dette når jeg kommer hjem. Flyturen fra San Jose gikk helt greit, sett bort fra de utrolig irriterende folkene rundt meg. Hva er det med at man aldri kan få normale naboer når man skal fly lengre strekninger? Bak meg satt det en dame med lukkede øyne og ipod som sang seriøst hele veien! Fem timer liksom, med synging.. Og ved siden av meg satt det en ekkel mann som hadde den verste ånden jeg har kjent i hele mitt liv. Sånn hvis man bare har drukket kaffe i en hel uke uten å børste tennene, og han gjespet og pustet og peste ekkel ånde på meg hele veien. Men unntatt fra dette gikk turen egentlig ganske raskt:P

Den siste uken min gikk med til å kjøpe inn det jeg hadde lyst å ha med meg til Norge, gå på stranden, sitte på cafe.. Da går jo dageneJ Siste kvelden gikk jeg for å besøke bestemoren og søsteren hennes, altså moren og tanten til vertsmor. Vi snakket om reisen og Norge, og at de kom til å savne meg og jeg dem, det var veldig hyggelig! Selv om det er mye jeg ikke forstår og må spørre om, så husker jeg at jeg satt akkurat samme sted å snakket med de dagen etter jeg kom og da klarte jeg ikke si noe, og forstod enda mindre, så noe spansk har jeg i hvert fall lært! Vertsforeldrene gjorde ikke mye oppstuss av at jeg skulle reise, men jeg har jo merket før at de oppfører seg annerledes med hei og hade enn vi gjør i Norge. Men jeg hadde kjøpt gaver til dem og tanten og bestemoren som takk for meg, så ble det i hvert fall noe. Deretter tok jeg buss til San José, satte fra meg tingene mine, og dro til et marked jeg har lest om, i sentrum, ca 40 min fra hotellet, hvor man visstnok skulle kunne få tak i alt! Jeg spurte om taxi i resepsjonen, og han sa at den var 28 dollar! Nå som jeg er vant til å betale 10 kr for taxi og 3 kr for buss, så var det ikke fristende, så da brukte jeg litt spansk, hoppet på en buss og kom meg til markedet for 7 kr! Det er deilig når man føler at man ikke er helt turist lenger! Markedet var et eneste stort kaos, men på en positiv måte. Det er spansk over alt, folk roper og pruter og selger over alt! Og man kunne virkelig få tak i alt her, kjøtt (her snakker vi ALLE delene av alle typer dyr), blomster, hårpynt, hestesaler, kniver, kaffe og masse masse mer! Og alt er superbillig!

Jeg har gruet meg hele oppholdet til pakkingen fordi ryggsekken og koffertene mine har ligget under sengen i 90 dager, og med alle de variantene av innsekter som jeg har sett spasere på gulvet mitt, så har jeg ikke lyst å tenke på alle som lurer i mørket under sengen, bokstavelig talt! Selv med myggnettingen så har jeg jo hatt mye forskjellig i sengen min, jeg vet ikke hva jeg skal kalle alle en gang, det er så mye forskjellig. Takke meg til en stakkars edderkopp i annekset på nesodden… Men OM jeg hadde rett om den ryggsekken under sengen! Jeg dro den forsiktig ut med to fingre, og løftet den. Det var mye støv og sånn, noen tomme innsektskall, men ikke for mange, så jeg tenkte okok dette ser bra ut... MEN, så gav jeg den et lite rist, og da ramlet det ut en klase biller og kakkerlakker  med et høyt ”KLAKK” og de pilte i alle retninger, veldig, veldig raskt! Jeg trodde jeg var blitt imun men her snakker vi ikke normale antall altså, selv på Costarikansk skala. Det var akkurat som om alle innsektene jeg har sett på rommet mitt gjennom hele oppholdet hadde gjemt seg i sekken min i løpet av 90 dager for å gi meg en siste støkk før jeg dro hjem. Jeg holdt meg reelativt rolig, ikke noe skriking og sånn, jeg slapp ikke sekken en gang, men det var mer ut av sjokk tror jeg. Men så kom jeg over det og fortsatte å riste. Sekken har så mange lommer og kriker og kroker, og det stoppet liksom aldri! Til slutt var det innsekter på hele gulvet mitt, hovedsakelig en rar form for skrukketroll og små kakkerlakker. Akkurat da jeg tenkte at det skjer ikke at jeg har på meg den sekken hele reisen hjem til Norge, så ser jeg en skorpion som piler fra utenpå sekken og inn i hovedrommet. Jeg klarte ikke riste den ut, så da var saken avgjort, jeg kastet sekken ned i den ene siden av kofferten min og lukket igjen den nettingen over. Nå håper jeg bare at alt dør før jeg når Norge og må åpne den igjen, men jeg har mine tvil.. Hvis jeg ikke er kurert for alle typer innsektfobier nå så VET jeg ikke hva som skal til!

MEN, over til litt hyggeligere ting. Jeg har jo skrevet på denne bloggen mer eller mindre hver uke nå i 13 uker, og den har blitt mer populær enn jeg tenkte faktisk! Dette blir siste innlegg, i det minste til jeg drar på en ny tur, jeg har ikke tenkt å gjøre den om til en rosablogg med ”dagens outfit” og sminken min steg for steg og sånn. Selv om jeg har skrevet alt jeg har gjort og mye av hva jeg tenker, så føler jeg ikke at jeg helt har klart å formidle det fine med Costa Rica, som gjør at jeg har likt meg så godt her, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et siste forsøk på å få dere til å føle det samme som meg ved å si hva jeg kommer til å savne mest! Og det er ikke de store tingene og turene som jeg har skrevet mest om her på bloggen, men de små hverdagsøyeblikkene.

Mest av alt kommer jeg til å savne familien! Jeg har hatt nesten 90 middager med dem hvor vi har snakket om alt mulig rart og spist rar mat, som jeg nå liker. I dag morges bestilte jeg faktisk ris og bønner med stekt banan til frokost, som er nasjonalmaten her, fordi det hørtes bedre ut enn alt det andre!  Jeg kommer til å savne at jeg kan få vertssøsteren til å slutte å gråte bare ved å sette meg på gulvet sammen med henne og blåse litt av håret mitt i ansiktet hennes. Jeg kommer til å savne å høre apebrøl til alle døgnets tider, og at er en så normal lyd at jeg ikke legger merke til den. Jeg kommer til å savne følelsen av et enklere liv, som på mange måter gir mer mening. Man har hester fordi man trenger dem til transport og arbeid, og husdyr fordi man trenger dem til mat. Man arbeider i hagen fordi man trenger vekstene man dyrker til middag. Det man ikke har selv kan man bytte til seg fra andre. Ting koster det de faktisk er verdt. De som går på skolen respekterer den, nettopp fordi ikke alle kan gå, og fordi det er en av få måter å klare seg på senere. Jeg kommer til å savne å våkne av meg selv, under myggnettingen, av at solen står opp, hanene galer og papegøyen kakler og ler utenfor vinduet mitt.  Jeg kommer til å savne å gå hjem fra skolen, gjennom en skog av mangotrær, når solen går ned gjennom greinene og temperaturen blir deilig. Jeg kommer til å savne å sovne til lydene av folk og dyr i en liten landsby i Costa Rica.

Men nå skal jeg hjem! Og det er myye jeg gleder meg til der også kan du tro. Varmt vann i dusjen, og kaldt i springen. En ordentlig dyne og et kaldt rom, uten innsekter! Sunn mat, brunost og grovt brød. Og jeg gleder meg til å se alle, familien min og vennene mine, Lussi, scooteren, Nesodden og kaffepikene! Neste stopp – Gardemoen! <3

Regntid, Abuela og Harry Potter

Heihei! Nå har jeg bare en uke igjen! Det er litt utrolig da. Har vært her i over 11 uker og snart er det hjem til kjære Norge. Sissy drar i morgen, og mange fra skolen har dratt allerede, lavsesongen begynner her nå sammen med regntiden, så dra-hjem-stemningen har tatt meg litt. Jeg har ikke skrevet på bloggen rett og slett fordi det ikke har skjedd mye verdt å skrive om. Jeg har det bra, går på skolen og venter på at dagene skal gå. Samtidig prøver jeg å nyte de siste dagene fordi jeg vet at jeg kommer til å savne mye herfra når jeg er hjemme.

Forrige uke kom Sissys foreldre på besøk og de inviterte meg på deilig hotellfrokost hver dag! Så deilig å kunne velge hva jeg skulle spise! Vi lå ved bassenget hver dag også, og rundt oss var de søteste små apebabyene.

Sissy drar i morgen, så det blir litt ensomt her siste uken. Jeg hadde planlagt å ligge mye på stranden å få litt farge før jeg drar hjem, men regntiden har begynt tidlig! Jeg leide meg en fin hvit sykkel med kurv her for noen uker siden, i stedet for å gå til skolen, og det har vært supert. Under regntiden er det vanlig med regn om ettermiddagene og det har jeg fått merke på sykkelen. Hver ettermiddag når jeg skal hjem og akkurat har satt meg på sykkelen så åpner himmelen seg og det bøtter ned til jeg har kommet hjem. Jeg vet at vi sier at himmelen åpner seg i Norge også, men her kommer uttrykket virkelig til sin rett!

For noen kvelder siden så gikk jeg sammen med vertsfamilien til bestemoren (abuela) sitt hus, som er rett bortenfor, for å besøke. Det var helt mørkt ute, men det lynte og himmelen lyste opp hele tiden. Vi satt inne i huset til bestemoren og snakket, jeg snakket også litt faktisk. Spansken er litt bedre, jeg forstår veldig mye! I går så jeg på Harry Potter på spansk og jeg skjønte neeesten alt de sa.

Inne hos bestemoren er det mørkt og lukter  av mais og røyk fordi hun lever av å lage tortillaer. Huset er laget av planker og men det er mer hull og sprekker enn det er planker. Jeg har tenkt litt på det, og jeg tror det er en gammel stall, for huset har en lang midtgang som går fra en ende til annen, og på hver side er det små rom med hvert sitt firkantede vindu uten glass, akkurat som båser med et sånt hull hvor hestene kan stikke hodet ut. Hun har også bare en lyspære, på kjøkkenet. Kjøkkenet er det eneste rommet som ikke er en bås, og der er det et spisebord hvor de pleier å sitte. Mamma, som synes at maskiner roter til kjøkkenet skulle bodd her, for bortsett fra spisebordet er det bare en vask og en takke til å steke tortillaer. Ikke noe kjøleskap en gang. Poenget var egentlig at selv om det var en litt skummel stemning både ute og inne, så var det en veldig fin kveld!

Dette ble et innlegg med mye vås, men tenkte jeg skulle gi litt liv fra meg! Neste innlegg blir nok fra flyplassen i New York der jeg har 8 timer å slå i hjel! Det skal jeg nok klare helt fint, gleder meg!

Montezuma

Heihei! Om en måned er det 17. Mai, og jeg er hjemme i Norge igjen. Jeg trives godt fortsatt, lærer litt spansk, og gleder meg til å komme hjem.

Denne helgen hadde jeg en kjempefin tur til Montezuma med Sissy! Vi dro alene, i stedet for med en tur arrangert av EF, og det var så mye bedre. Vi dro mandag til fredag, og bodde på et kjempedeilig hotell! Rommet var et lite telt-hus, med kun to senger, og veggene var av netting. Så når vi la oss sovnet vi til bølgesus og jungellyder. Det var så deilig å endelig kunne velge når, hvor og hva vi skulle spise! Det skal sies at hotellet var et vegan-hotell, noe vi ikke tenkte så mye over, men det medførte litt rare naboer!












Stranden var kjempefin, og nesten folketom, og siste dagen prøvde vi oss på litt boogieboarding.

Vi besøkte også et fint fossefall som var bortgjemt inne i skogen. Da vi kom hjem, grepet av vegan-stemningen, bestemte jeg meg for å åpne en kokosnøtt. Vi åpnet brune fra stranden sammen på turen forrige uke, men jeg hadde lyst å åpne min egen, en grønn en fordi de skal være bedre. Såå jeg fant en da vi gikk fra byen til hotellet, og tok i tillegg med meg en sten som eneste verktøy.

Vi satte oss på verandaen og jeg begynte å hakke av gårde. Mens jeg satt der gikk det forresten en naken dame forbi og vinket og smilte, apropos rare naboer liksom. 50 minutter, mye svette og to såre hender senere var den åpnet! Og det er så godt i tillegg! Og dere må innrømme at den ser ganske proff ut da!

Nå kan jeg overleve på en øde øy, så da var jeg stolt!

Ellers har jeg det bra! Jeg ser at dere hutrer der hjemme, men her blir det som vanlig varmere og varmere. Nå som regnsesongen nærmer seg, den begynner ca når jeg drar hjem, så har myggen invadert oss i tillegg, så jeg forguder myggnettingen min. Myggen stikker for så vidt hele dagen også, men da har jeg Autan.

Hjemme går det vel mye tid med til rettssaken nå, i resten av verden også for den saks skyld. Her i Costa Rica sender de alt uten sensur, bilder fra Utøya osv. Jeg prøvde å snakke med familien om rettssaken i går, men det virket ikke som om de hadde hørt om det, så jeg droppet temaet. Det er ikke helt vanlig bloggstoff, men jeg bruker mye tid på å lese om det, og syns det er spennende, så jeg skriver litt om det her.

Først mente jeg at rettssaken burde være helt lukket, for å ikke gi ham den talerstolen han ønsket, men jeg syns systemet de kom fram til var bedre. Etter noe så stort som 22. Juli var, så er det ikke til å unngå at han får oppmerksomhet, på godt å vondt. Man kan ikke skyve det under en stol og la være å tenke mer på det. Når dagbladet i går prøvde ut en knapp du kunne trykke på hvis du ikke ønsket å lese mer stoff om terrorangrepet viste det seg at 95% ønsket å lese det allikevel. Når det skjer noe så uforståelig som 22. Juli, er det naturlig å prøve å finne en forklaring, og et motiv. Men jo mer jeg leser, og nå ser, om Breivik, jo mindre forstår jeg. Man leser forklaringen og ”maifestet,” men det henger liksom ikke sammen med det han gjorde. Noen av meningene hans har litt bunn i seg, som at det i framtiden kan bli større misnøye med innvandring enn det er i dag, hvis det blir kamp om arbeidsplasser osv, men at det liksom er forklaringen for hvorfor han drepte 70 personer er noe jeg aldri kommer til å forstå. Jeg jobbet på kaféen fra 25 juli i fjor, og da hørte jeg selvfølgelig mye snakk om terrorangrepet mellom kundene, blant annet hvordan mange hadde drømt om han, på forskjellige rare måter. Blant annet en mor som drømte at det var Breivik som lå i barnevognen en dag hun kikket inn. Nå som man også har hørt ham snakke, og ser videoklipp av ham hver dag, blir det nok flere drømmer om ham igjen rundt om i Norge. Man klarer ikke helt å gjøre seg ferdig med det fordi man ikke forstår ham. Forsvarerne hans sier det nettopp er derfor det er viktig at han får forklart seg, slik at vi kan forstå hvorfor han gjorde det han gjorde. Jeg for min del håper vi aldri kommer til å forstå det.

Hai, kokkosnøtter og maur

Nå har jeg vært her i to tredjedeler allerede, og jeg har kommet over den litt depressive perioden hvor jeg syntes tiden gikk veldig sakte. Om en måned drar jeg tilbake til Norge og det er mye jeg har lyst å gjøre innen den tid. Denne helgen var jeg fire dager i en nasjonalpark med 20 fra EF. Turen var den minst vellykkede jeg har vært på her, og jeg gledet meg egentlig bare til å komme tilbake til Tamarindo og til vertsfamilien. Det blir bare hyggeligere og hyggeligere å bo der! Nå som jeg kan snakke og forstå mer, kan jeg ha samtaler med dem og faktisk få meningene mine litt gjennom, ikke bare: jeg er mett, jeg er trøtt osv.. De er alltid glade og vennlige, costaricanere har blitt bedømt til å være det gladeste folket i verden. Jeg var redd at gjestfriheten og det gode humøret deres skulle forsvinne etter hvert slik det gjorde ganske rask da jeg bodde hos en vertsfamilie i England, men det er nok den sanne personligheten deres fordi de er like koselige enda! Vertssøsterene er også såå søte. Hun på 13 er liker å vise meg resultatene sine fra skolen når hun gjør det bra, og jeg prøver å skryte masse av henne og hjelpe henne når jeg kan, som egentlig bare er med engelskleksene, for det er så viktig her å få seg en god utdannelse, enda viktigere enn i Norge. Foreldrene gjør også det, men ikke så mye som jeg er vandt til hjemmefra! Hun må ofte ta babyen når hun holder på med lekser osv. Babyen er fortsatt bare til å spise opp, skulle ønske jeg kunne ta henne med hjem! I går så hun liksom for første gang at håret mitt var annerledes enn deres, og hun holdt på med håret mitt hele kvelden.

Jeg trenger ikke fortelle om hele turen, for den bestod for det meste av venting og regn! Jeg likte regnet i Tamarindo for her var det så varmt og klamt, men når det var dag ut og dag inn i fire dager ble det litt mye.. Og når det regner her så regner det virkelig! Alt blir vått og ingenting tørker. Fordi veiene var så dårlige måtte vi hver dag kjøre båt der vi skulle, og det var det jeg likte best på hele turen! En av dagene skulle vi på en snorkletur, og mens vi kjørte båt dit så jeg en havskilpadde som kom opp for å puste, masse delfiner og en spekkhogger! Jeg tror i hvert fall det var en spekkhogger, jeg så bare noe som ble kastet ca 50 meter opp i luften med et stort plask, og jeg så en dokumentar om Costa Rica før jeg dro hjemmefra at spekkhoggere kaster byttet sitt opp i luften med halen for å slå dem bevisstløs. Ingen andre så det heller, som gjorde det enda kulere 8-) Fordi det hadde regnet så mye var vannet ganske grumsete pluss at det var veldig dypt, så snorklingen var ikke noe særlig, jeg så nesten ingen ting. I tillegg måtte vi ha på oss redningsvester som liksom fjernet i ett med naturen-følelsen.. Men da jeg svømte litt bort fra de andre så jeg noe stort og svart under meg, helt på bunnen liksom. Jeg trodde det beveget seg, men det var så grumsete vann at jeg var ikke sikker. Jeg pleier alltid å psyke meg selv ut litt med at det kan være hai i vannet, selv når det ikke er det, så jeg prøvde å overbevise meg selv om at det var en stor korall eller noe. Men da jeg ble stukket av masse brennmaneter og ikke hadde sett en eneste fisk, tenkte jeg at det var på tide å gå opp. Jeg hadde så vidt kommet meg opp i båten da de andre ropte at det var hai under dem! Store og svarte, og rett under dem. Jeg vet ikke hva slags type, men fordi de var svarte og så store tror jeg kanskje det var oksehai, som er enda farligere enn hvithai.. Selv fra båten fikk jeg litt hetta og jeg er glad jeg ikke befant meg i vannet, jeg er sikker på at jeg hadde druknet, redningsvest eller ikke.

Senere dro vi til en strand. Det regnet, så vi måtte finne på noe annet enn å bade. Prosjektet ble å åpne kokkosnøtter. Alle som har sett Castaway vet at det ikke er noen enkel oppgave, men vi fikk det til, og jeg tror jeg har fått meg en ny yndlingsfrukt!

På vei hjem stoppet vi på en bro og så masse krokodiller.

Det lille innlegget jeg la ut forrige gang var jo om regnet, for det hadde ikke regnet før og det har ikke regnet siden. Men da jeg kom hjem til vertsfamilien og gikk inn på rommet mitt var det maur oover alt! Jeg har egentlig blitt litt immun mot innsekter tror jeg. I går hørte jeg en mygg inne i myggnettingen min, men jeg gadd ikke å jakte på den, jeg får nye stikk hver dag uansett. Det er ofte maur i sengen min også, men de biter ikke så jeg gidder ikke bry meg alltid. Akkurat nå ligger det en kakerlakk på gulvet rett foran meg og strekker ekle, lange, hårete ben i luften og venter på noe den kan ta tak i for å kunne snu seg rundt. Men maurene på rommet mitt, da snakker vi mer enn normalt, selv for Costa Rica! De lå i store ringer på gulvet, maur og små kakerlakker, og de lå helt i ro. Jeg holdt meg relativt rolig og spurte vertsmoren om det var normalt at maur kom inn i huset når det regner, men hun sa nei. Hun ble med inn på rommet og kostet de ut døren. De løp selvfølgelig over alt, opp veggene og beina, men de fleste ble kostet ut. Men da jeg gikk inn på rommet igjen kom det bare flere og flere, og jeg skjønte ikke fra hvor. Da flyttet jeg på jakken min som henger inntil veggen, og da så jeg hvor de kom inn. Gjennom et hull nede ved veggen strømmet de inn! Og ikke i en lang rekke sånn maur ofte går, men gjennom hullet og til alle kanter, som en vanndam eller noe, og i en rasende fart! Det var så ekkelt at jeg ble helt svimmel, måtte sette meg ned og greier. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å stoppe de heller. Sissy har en spray som dreper alt mulig, men jeg har bare Autan, som er myggspray. Jeg tenkte at det var bedre enn ingenting, og sprayet på hullet, og da stoppet de! Åh jeg elsker Autan <3

Kos fra Christina

Det regner!!!

Jeg må bare skrive et lite innlegg! I to dager nå har luften vært så varm og klam, sånn den er i Norge før det regner, bare 10 ganger varmere! Jeg gikk nettopp inn på doen her på skolen for å vaske ansiktet mitt her fordi jeg var så svett og ekkel. Da jeg gikk inn var det sol og da jeg kom ut to minutter senere var himmelen dekket av mørke skyer. To minutter senere åpnet himmelen seg og nå regner og tordner det! Jeg er litt bekymret for hvordan huset til vertsfamilien skal klare seg... Men så deilig det er! Det lukter akkurat som Norge bare ti ganger sterkere! Dere kan ikke lukte det, men lukten er herlig!! :D

Taxi? Marihuana?

Nå er jeg over halvveis her i Costa Rica! Jeg har vært her i syv uker og har bare seks igjen. Jeg vet at det virker raskere for dere som er i Norge, fordi jeg føler at jeg har vært her en evighet allerede. Men jeg har det jo fint, og har ikke lyst å dra hjem enda. Jeg tror de neste ukene kommer til å gå veldig fort, for jeg har så mye planer! Det er mye fridager de neste tre ukene, så det blir ikke så mye skole, og da går tiden alltid raskere. Denne helgen var jeg på tur med skolen syd i Costa Rica, på atlanterhavssiden, og helgen som kommer skal vi syd på stillehavssiden i fire dager. Det er deilig å se noe annet, for hele landet er så forskjellig.
Jeg har ikke så mange bilder, men hvis dere vil så kan man se på EF sin facebookside, der legger de ut masse bilder hele tiden. http://www.facebook.com/EFPlayaTamarindo

Etter langt om lenge kom vi fram, og det viste seg at det var DET fine hotellet! Jeg hadde forestilt meg et ekkelt hostel eller noe, men her var det basseng og greier. Så vi fikk hvilt litt før vi dro for å besøke en iguanapark:

Om kvelden spiste vi et sted som het Reggae bar, hvor de ikke hadde gått glipp av én mulighet til å bruke hasjfargene rød, gul og grønn, men det var et ganske kult sted. Her i tamarindo er det også såå mye hasj! En av lærerene som kjører tre timer med buss til å fra skolen, fortalte at hun ikke har lyst å flytte hit fordi det er så mye dop her. Hvis man går på stranden, dag eller kveld, blir man garantert spurt om man vil kjøpe noe. Jeg har ikke en gang telling på hvor mange som har spurt meg om jeg vil kjøpe noe av dem. Den mest originale var en ettermiddag jeg var nesten hjemme, og passerte en fyr som satt på panseret av pirattaxien sin og da jeg gikk forbi spurte han: taxi? Jeg gikk bare videre for de spør hele tiden, og da jeg ikke svarte spurte han i stedet: Marihuana? Jeg syns det var så komisk at at spurte om de to i akkurat samme tonefall, som om han solgte vannmeloner eller noe, at jeg måtte le litt.

Neste dag besøkte vi en nasjonalpark som lå ved havet, og det var skikkelig jungel! Vi så masse dyr her som jeg ikke har sett her i tamarindo, men det mest spennende var de 5 slangene vi så. Fire gule eyelashvipere, og en treslange. De gule er visst de farligste i Costa Rica. Den andre så jeg også da jeg gikk hjem fra skolen i går, så nå har jeg til sammen sett 7 giftige slanger!

Om kvelden spiste vi et godt måltid i byen Puerto Viejo, det var såå deilig å kunne velge hva jeg skulle spise til en forandring! Jeg får god mat i min familie i forhold til mange av de andre her, men det er mye ris og bønner og mye av det samme. Neste dag besøkte vi en fin strand, hvor vi tilbrakte noen timer, før vi kjørte hjem igjen. Alt i alt var det en veldig fin tur og jeg gleder meg til å gjøre noe liknende i morgen!

Det er umulig å ikke skrive noe om været, bare når jeg har skrevet dette har det vært så varmt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg. Jeg trodde ikke det kunne være mulig, men det blir bare varmere og varmere! I går og i dag har vi hatt de første delvis overskyete dagene, og det er så varmt at det ikke går an å forestille seg det! Det blir mer og mer fuktig, noe som gjør at det føles ti ganger så varmt! Når jeg dusjer om kvelden og henger håndkledet mitt på rommet, er det like vått neste morgen. En jente besvimte her for noen dager siden.. Jeg synes synd på de som må ta utdannelsen sin her, for det er virkelig vanskelig å konsentrere seg.

Jeg har ikke lagt ut noe bilde av huset fra utsiden, så her er det:

Vinduet til venstre er rommet mitt.
Vertsfaren min har fått seg en ny malejobb, så nå er det kjøtt til middag igjen. Det var noen dager med mye ris, bønner og salat når han ikke hadde en jobb! I Norge trenger vi bare ”bekymre oss” når butikkene er utsolgt for smør og kjøtt på grunn av lavkarbohysteri. Og da er det krise fordi vi ikke har smør til alle de syv sortene. Vi glemmer hvor heldig vi er tror jeg, og jeg syns det er fint å bli minnet på det her!



Kos fra meg

Heihei
Jeg tenkte at det var like greit å fortelle dette her på bloggen, slik at alle får det med seg, pluss at det er lettere å fortelle skriftlig. Den første uken min her ble jeg kjent med en gutt herfra som heter Juan Carl som bør ovenfor meg. Han er 23 år, fra Costa Rica, og han er helt perfekt! Han har også et stort hus her hvor han bør alene med en katt og en hund. Vi har vært mye sammen og på fredag dro vi til stranden for å se på solnedgangen, da han spurte meg om jeg ville gifte meg! Jeg skjønner at det er litt tidlig, i og med at vi bare har kjent hverandre i to måneder, men jeg har bestemt meg for å forlenge oppholdet mitt her for å gi forholdet en sjanse! Håper det ikke var for sjokkerende for dere der hjemme. Lenger ned på siden kan dere se et bilde av meg og Juan Carl.


Christina







































































############################################################################

APRILSNARR!!!!!!!!

Jeg skal desverre ikke gifte meg. Jeg kjenner ingen Juan Carl, og jeg ville ikke fått meg en gutt fra Costa Rica om han ble kastet etter meg. Håper jeg lurte dere godt!


############################################################################