San José, New York, Oslo!

Nå sitter jeg på flyplassen i New York, og tre fine måneder i Costa Rica er over. Det er mye jeg syns det er trist å dra fra, særlig vertsfamilien, men endelig skal jeg hjem til gode Norge! Nå har jeg spist deilig kinamat, og nå sitter jeg på starbucks <3 De har så mye fint og godt over alt at jeg ikke har mye imot å tilbringe noen timer her! Jeg har ikke internett, så jeg får poste dette når jeg kommer hjem. Flyturen fra San Jose gikk helt greit, sett bort fra de utrolig irriterende folkene rundt meg. Hva er det med at man aldri kan få normale naboer når man skal fly lengre strekninger? Bak meg satt det en dame med lukkede øyne og ipod som sang seriøst hele veien! Fem timer liksom, med synging.. Og ved siden av meg satt det en ekkel mann som hadde den verste ånden jeg har kjent i hele mitt liv. Sånn hvis man bare har drukket kaffe i en hel uke uten å børste tennene, og han gjespet og pustet og peste ekkel ånde på meg hele veien. Men unntatt fra dette gikk turen egentlig ganske raskt:P

Den siste uken min gikk med til å kjøpe inn det jeg hadde lyst å ha med meg til Norge, gå på stranden, sitte på cafe.. Da går jo dageneJ Siste kvelden gikk jeg for å besøke bestemoren og søsteren hennes, altså moren og tanten til vertsmor. Vi snakket om reisen og Norge, og at de kom til å savne meg og jeg dem, det var veldig hyggelig! Selv om det er mye jeg ikke forstår og må spørre om, så husker jeg at jeg satt akkurat samme sted å snakket med de dagen etter jeg kom og da klarte jeg ikke si noe, og forstod enda mindre, så noe spansk har jeg i hvert fall lært! Vertsforeldrene gjorde ikke mye oppstuss av at jeg skulle reise, men jeg har jo merket før at de oppfører seg annerledes med hei og hade enn vi gjør i Norge. Men jeg hadde kjøpt gaver til dem og tanten og bestemoren som takk for meg, så ble det i hvert fall noe. Deretter tok jeg buss til San José, satte fra meg tingene mine, og dro til et marked jeg har lest om, i sentrum, ca 40 min fra hotellet, hvor man visstnok skulle kunne få tak i alt! Jeg spurte om taxi i resepsjonen, og han sa at den var 28 dollar! Nå som jeg er vant til å betale 10 kr for taxi og 3 kr for buss, så var det ikke fristende, så da brukte jeg litt spansk, hoppet på en buss og kom meg til markedet for 7 kr! Det er deilig når man føler at man ikke er helt turist lenger! Markedet var et eneste stort kaos, men på en positiv måte. Det er spansk over alt, folk roper og pruter og selger over alt! Og man kunne virkelig få tak i alt her, kjøtt (her snakker vi ALLE delene av alle typer dyr), blomster, hårpynt, hestesaler, kniver, kaffe og masse masse mer! Og alt er superbillig!

Jeg har gruet meg hele oppholdet til pakkingen fordi ryggsekken og koffertene mine har ligget under sengen i 90 dager, og med alle de variantene av innsekter som jeg har sett spasere på gulvet mitt, så har jeg ikke lyst å tenke på alle som lurer i mørket under sengen, bokstavelig talt! Selv med myggnettingen så har jeg jo hatt mye forskjellig i sengen min, jeg vet ikke hva jeg skal kalle alle en gang, det er så mye forskjellig. Takke meg til en stakkars edderkopp i annekset på nesodden… Men OM jeg hadde rett om den ryggsekken under sengen! Jeg dro den forsiktig ut med to fingre, og løftet den. Det var mye støv og sånn, noen tomme innsektskall, men ikke for mange, så jeg tenkte okok dette ser bra ut... MEN, så gav jeg den et lite rist, og da ramlet det ut en klase biller og kakkerlakker  med et høyt ”KLAKK” og de pilte i alle retninger, veldig, veldig raskt! Jeg trodde jeg var blitt imun men her snakker vi ikke normale antall altså, selv på Costarikansk skala. Det var akkurat som om alle innsektene jeg har sett på rommet mitt gjennom hele oppholdet hadde gjemt seg i sekken min i løpet av 90 dager for å gi meg en siste støkk før jeg dro hjem. Jeg holdt meg reelativt rolig, ikke noe skriking og sånn, jeg slapp ikke sekken en gang, men det var mer ut av sjokk tror jeg. Men så kom jeg over det og fortsatte å riste. Sekken har så mange lommer og kriker og kroker, og det stoppet liksom aldri! Til slutt var det innsekter på hele gulvet mitt, hovedsakelig en rar form for skrukketroll og små kakkerlakker. Akkurat da jeg tenkte at det skjer ikke at jeg har på meg den sekken hele reisen hjem til Norge, så ser jeg en skorpion som piler fra utenpå sekken og inn i hovedrommet. Jeg klarte ikke riste den ut, så da var saken avgjort, jeg kastet sekken ned i den ene siden av kofferten min og lukket igjen den nettingen over. Nå håper jeg bare at alt dør før jeg når Norge og må åpne den igjen, men jeg har mine tvil.. Hvis jeg ikke er kurert for alle typer innsektfobier nå så VET jeg ikke hva som skal til!

MEN, over til litt hyggeligere ting. Jeg har jo skrevet på denne bloggen mer eller mindre hver uke nå i 13 uker, og den har blitt mer populær enn jeg tenkte faktisk! Dette blir siste innlegg, i det minste til jeg drar på en ny tur, jeg har ikke tenkt å gjøre den om til en rosablogg med ”dagens outfit” og sminken min steg for steg og sånn. Selv om jeg har skrevet alt jeg har gjort og mye av hva jeg tenker, så føler jeg ikke at jeg helt har klart å formidle det fine med Costa Rica, som gjør at jeg har likt meg så godt her, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et siste forsøk på å få dere til å føle det samme som meg ved å si hva jeg kommer til å savne mest! Og det er ikke de store tingene og turene som jeg har skrevet mest om her på bloggen, men de små hverdagsøyeblikkene.

Mest av alt kommer jeg til å savne familien! Jeg har hatt nesten 90 middager med dem hvor vi har snakket om alt mulig rart og spist rar mat, som jeg nå liker. I dag morges bestilte jeg faktisk ris og bønner med stekt banan til frokost, som er nasjonalmaten her, fordi det hørtes bedre ut enn alt det andre!  Jeg kommer til å savne at jeg kan få vertssøsteren til å slutte å gråte bare ved å sette meg på gulvet sammen med henne og blåse litt av håret mitt i ansiktet hennes. Jeg kommer til å savne å høre apebrøl til alle døgnets tider, og at er en så normal lyd at jeg ikke legger merke til den. Jeg kommer til å savne følelsen av et enklere liv, som på mange måter gir mer mening. Man har hester fordi man trenger dem til transport og arbeid, og husdyr fordi man trenger dem til mat. Man arbeider i hagen fordi man trenger vekstene man dyrker til middag. Det man ikke har selv kan man bytte til seg fra andre. Ting koster det de faktisk er verdt. De som går på skolen respekterer den, nettopp fordi ikke alle kan gå, og fordi det er en av få måter å klare seg på senere. Jeg kommer til å savne å våkne av meg selv, under myggnettingen, av at solen står opp, hanene galer og papegøyen kakler og ler utenfor vinduet mitt.  Jeg kommer til å savne å gå hjem fra skolen, gjennom en skog av mangotrær, når solen går ned gjennom greinene og temperaturen blir deilig. Jeg kommer til å savne å sovne til lydene av folk og dyr i en liten landsby i Costa Rica.

Men nå skal jeg hjem! Og det er myye jeg gleder meg til der også kan du tro. Varmt vann i dusjen, og kaldt i springen. En ordentlig dyne og et kaldt rom, uten innsekter! Sunn mat, brunost og grovt brød. Og jeg gleder meg til å se alle, familien min og vennene mine, Lussi, scooteren, Nesodden og kaffepikene! Neste stopp – Gardemoen! <3

Regntid, Abuela og Harry Potter

Heihei! Nå har jeg bare en uke igjen! Det er litt utrolig da. Har vært her i over 11 uker og snart er det hjem til kjære Norge. Sissy drar i morgen, og mange fra skolen har dratt allerede, lavsesongen begynner her nå sammen med regntiden, så dra-hjem-stemningen har tatt meg litt. Jeg har ikke skrevet på bloggen rett og slett fordi det ikke har skjedd mye verdt å skrive om. Jeg har det bra, går på skolen og venter på at dagene skal gå. Samtidig prøver jeg å nyte de siste dagene fordi jeg vet at jeg kommer til å savne mye herfra når jeg er hjemme.

Forrige uke kom Sissys foreldre på besøk og de inviterte meg på deilig hotellfrokost hver dag! Så deilig å kunne velge hva jeg skulle spise! Vi lå ved bassenget hver dag også, og rundt oss var de søteste små apebabyene.

Sissy drar i morgen, så det blir litt ensomt her siste uken. Jeg hadde planlagt å ligge mye på stranden å få litt farge før jeg drar hjem, men regntiden har begynt tidlig! Jeg leide meg en fin hvit sykkel med kurv her for noen uker siden, i stedet for å gå til skolen, og det har vært supert. Under regntiden er det vanlig med regn om ettermiddagene og det har jeg fått merke på sykkelen. Hver ettermiddag når jeg skal hjem og akkurat har satt meg på sykkelen så åpner himmelen seg og det bøtter ned til jeg har kommet hjem. Jeg vet at vi sier at himmelen åpner seg i Norge også, men her kommer uttrykket virkelig til sin rett!

For noen kvelder siden så gikk jeg sammen med vertsfamilien til bestemoren (abuela) sitt hus, som er rett bortenfor, for å besøke. Det var helt mørkt ute, men det lynte og himmelen lyste opp hele tiden. Vi satt inne i huset til bestemoren og snakket, jeg snakket også litt faktisk. Spansken er litt bedre, jeg forstår veldig mye! I går så jeg på Harry Potter på spansk og jeg skjønte neeesten alt de sa.

Inne hos bestemoren er det mørkt og lukter  av mais og røyk fordi hun lever av å lage tortillaer. Huset er laget av planker og men det er mer hull og sprekker enn det er planker. Jeg har tenkt litt på det, og jeg tror det er en gammel stall, for huset har en lang midtgang som går fra en ende til annen, og på hver side er det små rom med hvert sitt firkantede vindu uten glass, akkurat som båser med et sånt hull hvor hestene kan stikke hodet ut. Hun har også bare en lyspære, på kjøkkenet. Kjøkkenet er det eneste rommet som ikke er en bås, og der er det et spisebord hvor de pleier å sitte. Mamma, som synes at maskiner roter til kjøkkenet skulle bodd her, for bortsett fra spisebordet er det bare en vask og en takke til å steke tortillaer. Ikke noe kjøleskap en gang. Poenget var egentlig at selv om det var en litt skummel stemning både ute og inne, så var det en veldig fin kveld!

Dette ble et innlegg med mye vås, men tenkte jeg skulle gi litt liv fra meg! Neste innlegg blir nok fra flyplassen i New York der jeg har 8 timer å slå i hjel! Det skal jeg nok klare helt fint, gleder meg!

Montezuma

Heihei! Om en måned er det 17. Mai, og jeg er hjemme i Norge igjen. Jeg trives godt fortsatt, lærer litt spansk, og gleder meg til å komme hjem.

Denne helgen hadde jeg en kjempefin tur til Montezuma med Sissy! Vi dro alene, i stedet for med en tur arrangert av EF, og det var så mye bedre. Vi dro mandag til fredag, og bodde på et kjempedeilig hotell! Rommet var et lite telt-hus, med kun to senger, og veggene var av netting. Så når vi la oss sovnet vi til bølgesus og jungellyder. Det var så deilig å endelig kunne velge når, hvor og hva vi skulle spise! Det skal sies at hotellet var et vegan-hotell, noe vi ikke tenkte så mye over, men det medførte litt rare naboer!












Stranden var kjempefin, og nesten folketom, og siste dagen prøvde vi oss på litt boogieboarding.

Vi besøkte også et fint fossefall som var bortgjemt inne i skogen. Da vi kom hjem, grepet av vegan-stemningen, bestemte jeg meg for å åpne en kokosnøtt. Vi åpnet brune fra stranden sammen på turen forrige uke, men jeg hadde lyst å åpne min egen, en grønn en fordi de skal være bedre. Såå jeg fant en da vi gikk fra byen til hotellet, og tok i tillegg med meg en sten som eneste verktøy.

Vi satte oss på verandaen og jeg begynte å hakke av gårde. Mens jeg satt der gikk det forresten en naken dame forbi og vinket og smilte, apropos rare naboer liksom. 50 minutter, mye svette og to såre hender senere var den åpnet! Og det er så godt i tillegg! Og dere må innrømme at den ser ganske proff ut da!

Nå kan jeg overleve på en øde øy, så da var jeg stolt!

Ellers har jeg det bra! Jeg ser at dere hutrer der hjemme, men her blir det som vanlig varmere og varmere. Nå som regnsesongen nærmer seg, den begynner ca når jeg drar hjem, så har myggen invadert oss i tillegg, så jeg forguder myggnettingen min. Myggen stikker for så vidt hele dagen også, men da har jeg Autan.

Hjemme går det vel mye tid med til rettssaken nå, i resten av verden også for den saks skyld. Her i Costa Rica sender de alt uten sensur, bilder fra Utøya osv. Jeg prøvde å snakke med familien om rettssaken i går, men det virket ikke som om de hadde hørt om det, så jeg droppet temaet. Det er ikke helt vanlig bloggstoff, men jeg bruker mye tid på å lese om det, og syns det er spennende, så jeg skriver litt om det her.

Først mente jeg at rettssaken burde være helt lukket, for å ikke gi ham den talerstolen han ønsket, men jeg syns systemet de kom fram til var bedre. Etter noe så stort som 22. Juli var, så er det ikke til å unngå at han får oppmerksomhet, på godt å vondt. Man kan ikke skyve det under en stol og la være å tenke mer på det. Når dagbladet i går prøvde ut en knapp du kunne trykke på hvis du ikke ønsket å lese mer stoff om terrorangrepet viste det seg at 95% ønsket å lese det allikevel. Når det skjer noe så uforståelig som 22. Juli, er det naturlig å prøve å finne en forklaring, og et motiv. Men jo mer jeg leser, og nå ser, om Breivik, jo mindre forstår jeg. Man leser forklaringen og ”maifestet,” men det henger liksom ikke sammen med det han gjorde. Noen av meningene hans har litt bunn i seg, som at det i framtiden kan bli større misnøye med innvandring enn det er i dag, hvis det blir kamp om arbeidsplasser osv, men at det liksom er forklaringen for hvorfor han drepte 70 personer er noe jeg aldri kommer til å forstå. Jeg jobbet på kaféen fra 25 juli i fjor, og da hørte jeg selvfølgelig mye snakk om terrorangrepet mellom kundene, blant annet hvordan mange hadde drømt om han, på forskjellige rare måter. Blant annet en mor som drømte at det var Breivik som lå i barnevognen en dag hun kikket inn. Nå som man også har hørt ham snakke, og ser videoklipp av ham hver dag, blir det nok flere drømmer om ham igjen rundt om i Norge. Man klarer ikke helt å gjøre seg ferdig med det fordi man ikke forstår ham. Forsvarerne hans sier det nettopp er derfor det er viktig at han får forklart seg, slik at vi kan forstå hvorfor han gjorde det han gjorde. Jeg for min del håper vi aldri kommer til å forstå det.

Hai, kokkosnøtter og maur

Nå har jeg vært her i to tredjedeler allerede, og jeg har kommet over den litt depressive perioden hvor jeg syntes tiden gikk veldig sakte. Om en måned drar jeg tilbake til Norge og det er mye jeg har lyst å gjøre innen den tid. Denne helgen var jeg fire dager i en nasjonalpark med 20 fra EF. Turen var den minst vellykkede jeg har vært på her, og jeg gledet meg egentlig bare til å komme tilbake til Tamarindo og til vertsfamilien. Det blir bare hyggeligere og hyggeligere å bo der! Nå som jeg kan snakke og forstå mer, kan jeg ha samtaler med dem og faktisk få meningene mine litt gjennom, ikke bare: jeg er mett, jeg er trøtt osv.. De er alltid glade og vennlige, costaricanere har blitt bedømt til å være det gladeste folket i verden. Jeg var redd at gjestfriheten og det gode humøret deres skulle forsvinne etter hvert slik det gjorde ganske rask da jeg bodde hos en vertsfamilie i England, men det er nok den sanne personligheten deres fordi de er like koselige enda! Vertssøsterene er også såå søte. Hun på 13 er liker å vise meg resultatene sine fra skolen når hun gjør det bra, og jeg prøver å skryte masse av henne og hjelpe henne når jeg kan, som egentlig bare er med engelskleksene, for det er så viktig her å få seg en god utdannelse, enda viktigere enn i Norge. Foreldrene gjør også det, men ikke så mye som jeg er vandt til hjemmefra! Hun må ofte ta babyen når hun holder på med lekser osv. Babyen er fortsatt bare til å spise opp, skulle ønske jeg kunne ta henne med hjem! I går så hun liksom for første gang at håret mitt var annerledes enn deres, og hun holdt på med håret mitt hele kvelden.

Jeg trenger ikke fortelle om hele turen, for den bestod for det meste av venting og regn! Jeg likte regnet i Tamarindo for her var det så varmt og klamt, men når det var dag ut og dag inn i fire dager ble det litt mye.. Og når det regner her så regner det virkelig! Alt blir vått og ingenting tørker. Fordi veiene var så dårlige måtte vi hver dag kjøre båt der vi skulle, og det var det jeg likte best på hele turen! En av dagene skulle vi på en snorkletur, og mens vi kjørte båt dit så jeg en havskilpadde som kom opp for å puste, masse delfiner og en spekkhogger! Jeg tror i hvert fall det var en spekkhogger, jeg så bare noe som ble kastet ca 50 meter opp i luften med et stort plask, og jeg så en dokumentar om Costa Rica før jeg dro hjemmefra at spekkhoggere kaster byttet sitt opp i luften med halen for å slå dem bevisstløs. Ingen andre så det heller, som gjorde det enda kulere 8-) Fordi det hadde regnet så mye var vannet ganske grumsete pluss at det var veldig dypt, så snorklingen var ikke noe særlig, jeg så nesten ingen ting. I tillegg måtte vi ha på oss redningsvester som liksom fjernet i ett med naturen-følelsen.. Men da jeg svømte litt bort fra de andre så jeg noe stort og svart under meg, helt på bunnen liksom. Jeg trodde det beveget seg, men det var så grumsete vann at jeg var ikke sikker. Jeg pleier alltid å psyke meg selv ut litt med at det kan være hai i vannet, selv når det ikke er det, så jeg prøvde å overbevise meg selv om at det var en stor korall eller noe. Men da jeg ble stukket av masse brennmaneter og ikke hadde sett en eneste fisk, tenkte jeg at det var på tide å gå opp. Jeg hadde så vidt kommet meg opp i båten da de andre ropte at det var hai under dem! Store og svarte, og rett under dem. Jeg vet ikke hva slags type, men fordi de var svarte og så store tror jeg kanskje det var oksehai, som er enda farligere enn hvithai.. Selv fra båten fikk jeg litt hetta og jeg er glad jeg ikke befant meg i vannet, jeg er sikker på at jeg hadde druknet, redningsvest eller ikke.

Senere dro vi til en strand. Det regnet, så vi måtte finne på noe annet enn å bade. Prosjektet ble å åpne kokkosnøtter. Alle som har sett Castaway vet at det ikke er noen enkel oppgave, men vi fikk det til, og jeg tror jeg har fått meg en ny yndlingsfrukt!

På vei hjem stoppet vi på en bro og så masse krokodiller.

Det lille innlegget jeg la ut forrige gang var jo om regnet, for det hadde ikke regnet før og det har ikke regnet siden. Men da jeg kom hjem til vertsfamilien og gikk inn på rommet mitt var det maur oover alt! Jeg har egentlig blitt litt immun mot innsekter tror jeg. I går hørte jeg en mygg inne i myggnettingen min, men jeg gadd ikke å jakte på den, jeg får nye stikk hver dag uansett. Det er ofte maur i sengen min også, men de biter ikke så jeg gidder ikke bry meg alltid. Akkurat nå ligger det en kakerlakk på gulvet rett foran meg og strekker ekle, lange, hårete ben i luften og venter på noe den kan ta tak i for å kunne snu seg rundt. Men maurene på rommet mitt, da snakker vi mer enn normalt, selv for Costa Rica! De lå i store ringer på gulvet, maur og små kakerlakker, og de lå helt i ro. Jeg holdt meg relativt rolig og spurte vertsmoren om det var normalt at maur kom inn i huset når det regner, men hun sa nei. Hun ble med inn på rommet og kostet de ut døren. De løp selvfølgelig over alt, opp veggene og beina, men de fleste ble kostet ut. Men da jeg gikk inn på rommet igjen kom det bare flere og flere, og jeg skjønte ikke fra hvor. Da flyttet jeg på jakken min som henger inntil veggen, og da så jeg hvor de kom inn. Gjennom et hull nede ved veggen strømmet de inn! Og ikke i en lang rekke sånn maur ofte går, men gjennom hullet og til alle kanter, som en vanndam eller noe, og i en rasende fart! Det var så ekkelt at jeg ble helt svimmel, måtte sette meg ned og greier. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å stoppe de heller. Sissy har en spray som dreper alt mulig, men jeg har bare Autan, som er myggspray. Jeg tenkte at det var bedre enn ingenting, og sprayet på hullet, og da stoppet de! Åh jeg elsker Autan <3

Kos fra Christina

Det regner!!!

Jeg må bare skrive et lite innlegg! I to dager nå har luften vært så varm og klam, sånn den er i Norge før det regner, bare 10 ganger varmere! Jeg gikk nettopp inn på doen her på skolen for å vaske ansiktet mitt her fordi jeg var så svett og ekkel. Da jeg gikk inn var det sol og da jeg kom ut to minutter senere var himmelen dekket av mørke skyer. To minutter senere åpnet himmelen seg og nå regner og tordner det! Jeg er litt bekymret for hvordan huset til vertsfamilien skal klare seg... Men så deilig det er! Det lukter akkurat som Norge bare ti ganger sterkere! Dere kan ikke lukte det, men lukten er herlig!! :D

Taxi? Marihuana?

Nå er jeg over halvveis her i Costa Rica! Jeg har vært her i syv uker og har bare seks igjen. Jeg vet at det virker raskere for dere som er i Norge, fordi jeg føler at jeg har vært her en evighet allerede. Men jeg har det jo fint, og har ikke lyst å dra hjem enda. Jeg tror de neste ukene kommer til å gå veldig fort, for jeg har så mye planer! Det er mye fridager de neste tre ukene, så det blir ikke så mye skole, og da går tiden alltid raskere. Denne helgen var jeg på tur med skolen syd i Costa Rica, på atlanterhavssiden, og helgen som kommer skal vi syd på stillehavssiden i fire dager. Det er deilig å se noe annet, for hele landet er så forskjellig.
Jeg har ikke så mange bilder, men hvis dere vil så kan man se på EF sin facebookside, der legger de ut masse bilder hele tiden. http://www.facebook.com/EFPlayaTamarindo

Etter langt om lenge kom vi fram, og det viste seg at det var DET fine hotellet! Jeg hadde forestilt meg et ekkelt hostel eller noe, men her var det basseng og greier. Så vi fikk hvilt litt før vi dro for å besøke en iguanapark:

Om kvelden spiste vi et sted som het Reggae bar, hvor de ikke hadde gått glipp av én mulighet til å bruke hasjfargene rød, gul og grønn, men det var et ganske kult sted. Her i tamarindo er det også såå mye hasj! En av lærerene som kjører tre timer med buss til å fra skolen, fortalte at hun ikke har lyst å flytte hit fordi det er så mye dop her. Hvis man går på stranden, dag eller kveld, blir man garantert spurt om man vil kjøpe noe. Jeg har ikke en gang telling på hvor mange som har spurt meg om jeg vil kjøpe noe av dem. Den mest originale var en ettermiddag jeg var nesten hjemme, og passerte en fyr som satt på panseret av pirattaxien sin og da jeg gikk forbi spurte han: taxi? Jeg gikk bare videre for de spør hele tiden, og da jeg ikke svarte spurte han i stedet: Marihuana? Jeg syns det var så komisk at at spurte om de to i akkurat samme tonefall, som om han solgte vannmeloner eller noe, at jeg måtte le litt.

Neste dag besøkte vi en nasjonalpark som lå ved havet, og det var skikkelig jungel! Vi så masse dyr her som jeg ikke har sett her i tamarindo, men det mest spennende var de 5 slangene vi så. Fire gule eyelashvipere, og en treslange. De gule er visst de farligste i Costa Rica. Den andre så jeg også da jeg gikk hjem fra skolen i går, så nå har jeg til sammen sett 7 giftige slanger!

Om kvelden spiste vi et godt måltid i byen Puerto Viejo, det var såå deilig å kunne velge hva jeg skulle spise til en forandring! Jeg får god mat i min familie i forhold til mange av de andre her, men det er mye ris og bønner og mye av det samme. Neste dag besøkte vi en fin strand, hvor vi tilbrakte noen timer, før vi kjørte hjem igjen. Alt i alt var det en veldig fin tur og jeg gleder meg til å gjøre noe liknende i morgen!

Det er umulig å ikke skrive noe om været, bare når jeg har skrevet dette har det vært så varmt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg. Jeg trodde ikke det kunne være mulig, men det blir bare varmere og varmere! I går og i dag har vi hatt de første delvis overskyete dagene, og det er så varmt at det ikke går an å forestille seg det! Det blir mer og mer fuktig, noe som gjør at det føles ti ganger så varmt! Når jeg dusjer om kvelden og henger håndkledet mitt på rommet, er det like vått neste morgen. En jente besvimte her for noen dager siden.. Jeg synes synd på de som må ta utdannelsen sin her, for det er virkelig vanskelig å konsentrere seg.

Jeg har ikke lagt ut noe bilde av huset fra utsiden, så her er det:

Vinduet til venstre er rommet mitt.
Vertsfaren min har fått seg en ny malejobb, så nå er det kjøtt til middag igjen. Det var noen dager med mye ris, bønner og salat når han ikke hadde en jobb! I Norge trenger vi bare ”bekymre oss” når butikkene er utsolgt for smør og kjøtt på grunn av lavkarbohysteri. Og da er det krise fordi vi ikke har smør til alle de syv sortene. Vi glemmer hvor heldig vi er tror jeg, og jeg syns det er fint å bli minnet på det her!



Kos fra meg

Heihei
Jeg tenkte at det var like greit å fortelle dette her på bloggen, slik at alle får det med seg, pluss at det er lettere å fortelle skriftlig. Den første uken min her ble jeg kjent med en gutt herfra som heter Juan Carl som bør ovenfor meg. Han er 23 år, fra Costa Rica, og han er helt perfekt! Han har også et stort hus her hvor han bør alene med en katt og en hund. Vi har vært mye sammen og på fredag dro vi til stranden for å se på solnedgangen, da han spurte meg om jeg ville gifte meg! Jeg skjønner at det er litt tidlig, i og med at vi bare har kjent hverandre i to måneder, men jeg har bestemt meg for å forlenge oppholdet mitt her for å gi forholdet en sjanse! Håper det ikke var for sjokkerende for dere der hjemme. Lenger ned på siden kan dere se et bilde av meg og Juan Carl.


Christina







































































############################################################################

APRILSNARR!!!!!!!!

Jeg skal desverre ikke gifte meg. Jeg kjenner ingen Juan Carl, og jeg ville ikke fått meg en gutt fra Costa Rica om han ble kastet etter meg. Håper jeg lurte dere godt!


############################################################################

Ticotid

Nå har jeg vært i Costa Rica i 6 uker, og på fredag er jeg halvveis i oppholdet. Alle hjemme sier at det har gått så rask, men jeg begynner å føle at jeg har bodd her i flere år. Man opplever så mye hver dag at det virker som tiden går fort, bare fordi man aldri har noen pause. Men når jeg tenker tilbake på dagen jeg dro fra Oslo så kunne det virkelig ha vært et år siden. En av grunnene tror jeg er at man aldri får slappet av i hodet og bare la tiden gå. Når jeg snakker med venner og familie så forteller alle hvor heldig jeg er som kan være her og slappe av i varmen og på stranden, og har generelt et annet bilde en det jeg har av oppholdet. Costa Rica er et kjempefint land med et klima man forbinder med ferie og avslapning, men det er ikke det jeg opplever mest når jeg er her. Akkurat som fjordene, trollene og nordlyset ikke er det vi forbinder med hverdag i Norge. Her går jeg på skolen hver dag akkurat som hjemme, mellom 4 og 5 timer hver dag, og når jeg er ferdig drar jeg hjem til familien. Hverdagen består av det samme som hjemme, skole og tre måltider om dagen! Mot slutten av hver dag er jeg ofte så sliten etter å ha snakket engelsk og spansk en hel dag at jeg legger meg kl 9. Ville bare få frem at jeg faktisk ikke er her for å ha ferie, og at det er slitsom hverdag her også til tross for at jeg bor nærme stranden. Jeg nyter at jeg er i et nytt land, og at jeg kan gå på stranden i helgene eller se nye steder, men hverdagen er hverdag… Når jeg skriver om turer på bloggen så er det i helgene, og de er dyre! Helgene her er riktignok mer spennende enn hjemme, og jeg nyter å se nye steder her. Costa Rica er et veldig spennende og fint land, men vi må ikke glemme at det er Norge og!

Solnedgangene her er et hakk finere da ;)




Denne helgen skulle dro jeg og Sissy for å jobbe frivillig med skilpadder på en strand som heter Playa Grande. Før jeg bestemte meg for å dra til Costa Rica var en av mulighetene jeg så på å jobbe med skilpadder på Galapagos, så jeg ble veldig glad når jeg fikk vite at jeg hadde samme muligheten her! Skilpaddetypen heter Baula, kan veie opp mot et tonn, og er unik for Playa Grande. Man betalte ikke for å arbeide slik jeg har sett før, bare 15 dollar per dag for maten. Vi valgte å være der 4 dager fra fredag til mandag. Familien min fortalte meg at det ikke lenger fantes Baulaer på playa grande men at det alltid var mindre der. Hele året var det også mange frivillige og at alle patruljerte stranden om natten for å beskytte skilpaddene som legger egg på stranden fra turister og mennesker som stjeler eggene osv.

Vi ble fortalt at vi trengte å være der mandag morgen, og vi dro derfor sammen kl 8 mandag morgen over elven som skiller Playa Tamarindo og Playa Grande. På andre siden ble vi hentet av en mann fra El Parque National del Baula, som står for beskyttelsen av skilpaddene. Da vi kom fram fikk vi vite av vi kunne gjøre hva vi ville fram til middag, noe vi syntes var litt rart og irriterende siden vi hadde gått glipp av skolen fredag fordi de hadde bedt oss komme om morgenen, men jeg har bare vendt meg til at tid, og at tid er verdifull, ikke betyr så mye for ticos (folk fra Costa Rica). Så vi tilbrakte dagen på Playa Grande som var en utrolig fin strand uten noen folk.

Men da vi kom tilbake var det den ene nedturen etter den andre. For det første fikk vi vite at det ikke var noen andre frivillige i parken for øyeblikket, dvs at det bare fantes meg, Sissy og tre menn som arbeidet og bodde i parken der. Deretter ble vi vist rommet vårt, som egentlig var en forelesningssal. Der var det kun en madrass. Når vi var alene igjen, og satte oss på madrassen, krøp det ulike typer dyr ut av den.. Vi fikk to laken, et som vi la under og et som vi delte. Etter det gikk vi til middag. Både lunch og middag var tradisjonell mat i Costa Rica, nemlig ris og bønner med ost og stekt banan som ikke er banan. De har tre typer banan her og en blir sett på som en grønnsak. Når jeg kommer hjem skal jeg plage familien min med mat fra Costa Rica, ingen her liker det men jeg syns det er godt! ;) Etterpå spurte vi når arbeidet startet, og da fikk vi litt rare blikk tilbake før de sa: men det er ikke noe arbeid nå? Fortalte ikke skolen dere det? Det viste seg at det ikke hadde vært skilpadder der på to uker og at sesongen var over. Såå vi gikk og la oss i den deilige sengen, og etter en laang lang natt stod vi opp med utallige loppebitt og vondt i hele kroppen.

Vi så ikke egentlig noen grunn til å bli der i tre lange dager til, og bestemte oss derfor for å dra tilbake til Tamarindo. Vi spurte om noen kunne kjøre oss tilbake til elven, og de sa ja, men da de skulle starte bilen fungerte den ikke. De prøvde en annen, men den fungerte heller ikke. Så det endte med at to politifolk annkom og vi satt bakpå hver vår politimotorsykkel med vind i håret! Det var så deilig, og jeg kan ikke vente til jeg kommer hjem til Norge og kan ta fra mopeden! Jeg er enig med mamsens bekymringer om at det er flere farlige situasjoner her enn hjemme, men noen ganger må man bare leve livet, ta noen sjanser og stole på folk.


Da jeg kom hjem satt vertsforeldrene å så på tegneserier. De har virkelig ingen begrensning på hva de ser på på tv her, jeg blir helt lei meg av alle de dårlige såpeseriene som går om kvelden. En kveld satt vi å så en hel time på en konkurranse der en jente som satt på en huske skulle kaste en ball i en kurv. Ellers er det mye barnefilmer, zombifilmer osv. Det virket ikke som de syntes det var rart at jeg var flere dager for tidlig. Som sagt har de et annet perspektiv på tid. Når man sier at noe begynner kl 9, så er det helt ok å komme 11 eller halv 1. Her kalles det ofte ticotid. I Norge er vi også veldig opptatt av å si hei og hade, hyggelig å møtes osv. Hver gang man møtes eller skilles er det en lang remse med fraser som man sier fordi det forventes. Her kommer man og går som man vil, og det er ikke vanlig å si hei og hade. For eksempel en dag da jeg gikk hjem, så jeg vertsfaren sin sykkel utenfor supermarkedet rett ved huset og ventet til han kom ut, jeg tenkte at det var naturlig å ta følge siden det var så nærme. Da han kom ut spurte han bare: Å Christina, har du gått helt hit? Jeg svarte ja, og da satte han seg bare på sykkelen og kjørte uten et annet ord. Noen kvelder etter middag eller når jeg sitter å spiser frokost alene, kommer det folk jeg ikke vet hvem er og setter seg ned for å se på tven som alltid står på. Sånne ting skjer hele tiden, og jeg klarer ikke å vende meg til det, så jeg bare må si hei når jeg kommer og hade når jeg går, hvis ikke føler jeg en utrolig ukomfortabel stillhet som de tydeligvis ikke merker. Rart hvordan vanene våre kan henge ved en så sterkt.

I hele dag har vi vært uten elektrisitet, fra kl 8 til kl 2. Strømmen går ganske ofte, men denne gangen visste vi det på forhånd. Grunnen er visst at de skal rengjøre kablene eller noe sånt. Hvis vi hadde vært uten elektrisitet i Norge en hel arbeidsdag er jeg sikker på at alt hadde stoppet opp, men her går det bra.

I ca to uker nå har ikke vertsfaren vært på jobb, så jeg antar at huset han holdt på med er ferdig malt. Jeg tror de bare lever av sparepenger, eller pengene de får for å ha meg der. Vi er heldige i Norge som ikke trenger å bekymre oss for sånt, selv om vi ikke har en jobb vil man aldri mangle mat. Vi har det nesten litt for godt, når ingen bekymrer seg for framtiden gidder man ikke jobbe like mye på skolen osv, fordi man vet at det alltid er en plan B som venter på deg. I motsetning til vertsforeldrene går i hvert fall vertssøster på skolen, og gjør det visst ganske bra. Babyen er så søt og god!:

Kos fra Christina

Nå er jeg inne i min sjette uke her i Costa Rica og tiden flyr! Snart er jeg halvveis, og før jeg vet det er jeg i Norge igjen, så jeg prøver å nyte det så godt jeg kan. Denne uken har det vært fiesta i Villa Real hvor jeg bor, første dagen var det dans, og resten av dagene var det rodeo. Åja, og jeg så en slange på vei til skolen..

Fiestaen startet med el Baile del polvo på onsdag. Først var det en forestilling hvor barn og voksne danset i tradisjonelle drakter, som bunaden i Norge. Etterpå kunne alle danse. Fordi det er så tørt stiger det mye støv opp og derfor heter det baile del polvo, som betyr støvdansen. Under dansen skjøt de opp fyrverkeri, det har de også gjort resten av uken, enslige fyrverkeri til alle døgnets tider. Men det ble i hvert fall litt kaos under dansen fordi hvert fyrverkeri sende ned en glødende kullbit.. Dansen var kjempeflott, og jeg liker musikken fra Costa Rica!



Her er et bilde av alle damene i familien tatt under baile del polvo:

Fra høyre er det bestemoren, kusinen til vertsmor, vertsmor, tanten til vertsmor, vertssøster i lilla og vertssøster i gult, og kusinen til vertssøster i rosa. Alle bor i tre hus som er ved siden av hverandre.

Her danser bestemoren under baile del polvo:

Resten av kveldene var det rodeo. En okse slippes ut i rodeo-ringen med en rytter på ryggen, hvor det er om å gjøre å virke overlegen. Man skal holde seg på, men hvis det blir for lett skal man hoppe av. Rundt i ringen kan hvem som helst løpe, og det er basically unge gutter fra lokalbefolkningen blandet med fulle amerikanske turister. Det var ikke like profft som når man ser rodeo på tv, hvert år er det flere som dør. For det meste er det de som rir på oksene, mange bruker ikke beskyttelse, men noen ganger er de som løper med oksene. Når man har sett det er det ikke overraskende, fordi folk blir fullere og fullere og modigere og modigere utover kvelden. I fjor var det en turist fra tyskland som døde etter å ha blitt spiddet i magen. Jeg klarer desverre ikke å laste opp videoer, og bildene er ganske dårlige. Dere får se når jeg kommer hjem!

På lørdag besøkte vi en elv som heter rio Celeste, som skulle være helt blå på grunn av gasser fra vulkanen. Men da vi kom fram viste det seg at det var 5 timer gåing i gjørme, og det lille sekundet vi fikk se elven så var den ikke blå en gang. Den var ganske fin, men det var ikke verdt turen og pengene.

Den store nyheten er jo faktisk at jeg så en slange for første gang! Den lå å ssslanget seg i solen en morgen jeg gikk til skolen. Jeg viste vaktmesteren bildet når jeg kom til skolen, han forteller at han hver natt på skolen dreper slanger som kommer for å kjøle seg i bassenget. Sikkert noe overdrivelse med i blidet, men jeg vet at det hvertfall har vært noen der om natten. Han sa i hvert fall at den var veldig giftig, men ikke farlig. Jeg trodde giftig og farlig liksom var up the same alley, men tydligvis ikke.


Akkurat nå sitter jeg på venterommet på legevakten, en jente jeg har blitt kjent med her, Sissy, ble syk veldig raskt i dag. Vi tror det er influensa, men det gjenstår å se. Legevakten er et lite hus på ca 4x4 kvadrat, som er innredet veldig enkelt. Ikke noe røngten og MRI her i gården. Når det kommer til sykdommer og helse så er det mye overtro og mangel på kunnskap ute å går. Både bittene jeg fikk om natten for noen uker siden og Sissy sin feber ble forklart med støvet som kommer med vinden. Månen har også sin innvirkning, man skal blant annet bare klippe håret, planter og trær når det er halvmåne. Og hos legen nå fikk Sissy en sprøyte for feber, jeg er ingen lege, men har ikke hørt om det i Norge før..

I går klarte jeg å lage skikkelig rabalder hos vertsfamilien. Da jeg var på vei hjem møtte jeg familien som var på vei til rodeoen. De spurte om jeg hadde nøkkelen min og jeg sa ja, for den har jeg alltid i lommeboken i vesken min. Men da jeg kom til døren, etter jeg hadde brukt fem min på å roe ned hunden som ble helt fantastisk glad for at noen kom hjem, selv om de andre hadde dratt for noen få minutter siden, fant jeg ikke lommeboken! Samme dag på skolen hadde jeg bedt en jente passe på vesken min mens jeg dro til byen, og jeg var sikker på at hun eller noen andre hadde stjålet den. Så med litt høyt blodtrykk løp jeg etter vertsfamilien, for jeg måtte nå dem før de kom inn i folkemengden på rodeoen. Jeg fant dem hos bestemoren, og prøvde å forklare, ganske mangelfullt, hva jeg trodde hadde skjedd. Og etter mye om og men endte det med at vertsmoren måtte bli med tilbake for å åpne og lete etter en ny nøkkel i huset. På veien putter jeg noe i lommen og gjett hva som ligger der.. Jeg hadde puttet den i lommen da jeg dro til byen så ingen skulle stjele den.. Det ender alltid sånn når man skal være lur. Det var i hvertfall ganske pinlig å ta den opp å være sånn: ops her var den visst!

Ellers har jeg det bra. Det blir varmere og varmere, og vinden har stoppet i tillegg. Vinden var deilig med tanke på varmen, men den brakte mange problemer med seg! Man kunne ikke gå på stranden på grunn av sand og sandfluer i luften. Det er mange flere skogbranner når det blåser, så det er aske og røyk i luften hele tiden. Pluss at strømmen gikk nesten hver dag. Plutselig går den når du spiser middag, og da blir det heelt mørkt altså. Alt stopper opp i et par sekunder og det er dønn stille, så må man begynne å føle seg fram etter stearinlys og lommelykter. Jeg syns bare det er hyggelig, men det er upraktisk, maten i fryseren blir dårlig osv. Men det er jo ganske fantastisk at det har gått 5 uker hvor hver eneste dag har vært skyfri da? Costa Rica er virkelig landet å dra til for solelskere. Prøver å være litt flinkere til å jobbe med spansken, jeg har tross alt hatt nesten et år uten noe skole, og jeg hadde vendt meg til det ganske greit. Men jeg prøver å bli flinkere ;) Noen morgener når jeg går til skolen og ikke har timer før om ettermiddagen, setter jeg meg på en liten kafe som har franske bakevarer hvor man kan sitte ute, med utsikt til stranden og sånn, og leser spansk.

Det er utrolig deilig! Her er utsikten:

Det er planen for i morgen. Forrige gang satt denne karen å tigget peanøtter av meg:

Jeg gleder meg også veldig til helgen, da skal jeg jobbe fire dager frivillig med havskilpadder! Kos fra Costa Rica!

Mangoslang

Nå har jeg vært en måned i Costa Rica! Det er en tredjedel av oppholdet, og jeg syns det går ganske fort!

Jeg har jo så mye fritid her, og jeg sitter så mye i ro, så nå har jeg begynt å gå til eller fra skolen noen dager, som er 6 km. Det var en fin vei å gå, så jeg kommer til å gjøre det oftere framover. Det eneste var at det var veeldig varmt! Costa Rica er virkelig landet å dra til hvis man vil på solferie, det har ikke vært noe annet vær enn skyfritt på en måned, ikke én dag! Men de siste ukene har det vært veldig mye vind, noe som er litt deilig med tanke på temperaturen, men som visst nok er dårlig for lokalbefolkningen fordi all frukten faller ned fra trærne. Frukten her er så utrolig god! Alltid helt fersk og perfekt. Vertsfamilien fortalte meg i går kveld at de sjelden trenger å kjøpe frukt og grønnsaker. Selv har vi bananer, kokkosnøtter og cashewnøttfrukt (jeg har heller aldri hørt om dem..) i hagen. De andre fruktene kan man bytte til seg, men som oftest kan man få det fordi det er så mye her. Den beste frukten, og den det er mest av her, er mango. De har tre eller fire forskjellige typer, den ene heter manga og ikke mango, altså hunnkjønnet innen mango. Ikke spør meg hvorfor. I Norge går man som kjent på epleslang, men her er det altså mangoslang som gjelder. Man kan se småbarna med lange stokker som de prøver å slå ned mangoene med. Dette er ikke populært hos eierne fordi det skader trærne. Men på grunn av vinden ligger det mange på bakken nå, og da er det visst greit å ta dem. Så da jeg gikk til byen i går spiste jeg min første gratis og selvplukkede mango, og gjett om den var god! Vet ikke hvorfor Norge insisterer på å få mangoer fra Pakistan altså, de er mye bedre her!

Ellers går det bare bra. Jeg trives i familien og det går bedre med spansken. Nå klarer jeg å si det jeg vil, men ofte ikke på den riktige måten. Men jeg blir forstått og jeg forstår mer og mer. I morgen begynner en ukeslang fest i den lille landsbyen min, Villa Real, som vistnok er ganske berømt. En av dagene er det bare dans, og dansen heter Baile del polvo, som betyr dansen i støvet eller noe sånt, fordi man danser så mye i de tørre gatene at støvet stiger. De andre dagene er rodeo, med okser og det hele, på en plass 100 m fra der jeg bor. Det er visst en uke med fest har jeg hørt, så det blir gøy!

Nå løp det akkurat en Jesus Christ firfisle over bassenget. Det var ganske stilig. Gjett hvorfor de heter det! ;)

Tre uker

Nå har jeg vært i Costa Rica i tre uker. Har kommet inn i hverdagen, så det er ikke like mye å skrive om som det var de første ukene. Det har vært deilig at dagene har blitt mer like, at ikke alt er nytt hver dag!

På fredag kveld var jeg ute for første gang sammen med ca 20 fra skolen. Jeg har fått to gode venninner, fra Tyskland og Sveits på 20 og 25 år. Hun på 25 skal dra nå til helgen, men hun på 20 skal være like lenge som meg, og det er veldig hyggelig! Men for en som er vandt til snille norske gutter, så var det et lite sjokk å gå ut her! Folk i Costa Rica har en annen tankegang enn i Norge når det gjelder å snakke til fremmede, noe som er veldig hyggelig om dagen hvor alle sier Hola og Buenas días til hverandre, men om kvelden ble det litt for mye for min smak, så jeg tror nok ikke jeg kommer til å gå ut hver kveld sånn som mange av de andre her gjør! Nå ble du sikkert glad mamsen.

På lørdag var vi på en ridetur på to timer i skogen og på stranden som var utrolig fin! På slutten hadde alle blitt splittet litt, så jeg red alene opp til skolen, og der er det en lang strekning på en jordvei hvor jeg gallopperte. Og fordi det er så tørt her så steg det masse støv opp og det var utrolig fint! Følte at jeg var med i sluttscenen på en kul film, det var et skikkelig frihetsøyeblikk!

På søndag og i går var jeg på stranden sammen med jentene fra Tyskland og Sveits. På søndag så vi på solnedgangen, og i går prøvde vi å surfe! Hjemme i Norge tenkte jeg at når jeg har tre måneder så må jeg da klare å lære meg det? Selv om jeg er veldig glad i havet til bading og dykking, så er jeg (på grunn av tidligere erfaringer) ikke så glad i bølger! Jeg har surfet en gang før hvor jeg klarte å få brettet i ansiktet og brekke nesen, så jeg er ikke så veldig glad i brettet heller. Det viste seg at disse to tingene gjorde det hele litt vanskelig. Når alle de andre nybegynnerne rundt meg prøvde å stå opp hadde jeg mest lyst å klamre meg fast i brettet til jeg stoppet opp. Og hver gang det kom en fin surfebølge, dukket jeg under vann i stedet for å legge meg på brettet. Såå jeg tror jeg like godt bør innse først som sist at jeg ikke har noen stor framtid innen surfing.

Resten av tiden går egentlig med til å lære spansk og slappe av. Jeg har bare tre timer spansk om dagen, men jeg er her i 9 timer hver dag, så det er mye fritid rundt bassenget,  og i byen. Jeg merker at spansken har blitt bedre, i går ble jeg helt sjokkert når jeg klarte å si en lang fin setning, med to forskjellige tider, når vi spiste middag. Men jeg har blitt bedre til å forstå enn jeg har til å snakke, nå forstår jeg noe av det familien sier når de snakker til hverandre og alt går mye raskere. Jeg forstår også litt mer av TVen. Familien min ser på en tv-serie som går hver dag når vi spiser middag, som er ti ganger dårligere enn hotell cæsar og glamour kombinert, men de syns det er kjempegøy. For meg blir den dårligere og dårligere jo mer spansk jeg forstår! MEN alt på tv er ikke helt krise, for hver dag sender de faktisk HOUSE! Jeg kunne nesten ikke tro det, de sender en episode hver dag, på engelsk, og sånn 4 stykker på torsdager!

Jeg har vært litt frustrert over timene, fordi de blir ødelagt av folk som ikke har lyst å være der. De fleste er 16, 17, 18 og ser på skolen sånn man gjør når man går på ungdomsskolen, at det er læreren mot elevene og det er om å gjøre å ha minst mulig timer og ferrest mulig lekser, og det har vært ganske irriterende. Men denne uken avsluttes noe som heter Academic year som varer i 6 måneder, (jeg tror jeg hadde vært lei hvis jeg hadde vært her i 6 måneder også), og da drar 22 stykker, dvs de fleste 17,18-åringene, og da blir det forhåpentligvis litt bedre! Som en mager erstatning til kaffepikene har jeg funnet meg en liten kafe her, Le petit kafé, hvor de har godt kaffe og bra internett, men de som jobber der kan ikke måle seg med de supre jeg er vant med fra kp! <3 Når vi ikke spiser lunsj på skolen pleier vi å spise her. En god grunn er at de har grovt brød, som er noe jeg ikke har sett siden jeg dro fra norge! Siden jeg kom har jeg hatt konstant cravings for grovt brød og kjøtt! Jeg har vært heldig med maten hjemme fordi jeg får deilig frukt til frokost (frukten her er en annen verden enn hjemme i norge), mens mange av de andre bare får ris og bønner, til og med bare bønner. Men jeg får aldri bønner, og familien spiser ikke kjøtt, så jeg har endt opp med å ta av i kjøttavdelingen når vi spiser ute, pork ribs og meat lover pizza og sånn... I går fikk jeg besøk av to jenter fra russebussen på Le petit café, det var kjempehyggelig! Deilig å snakke litt norsk igjen :) I kveld skal jeg spise sushi med de to jentene fra Tyskland og Sveits, og etterpå er det en avslutningsfest for de 22 som skal dra.

Familien er fortsatt kjempehyggelige, i går kveld kom bestemoren på besøk etter middag og alle snakket og det var god stemning! Ettåringen har blitt vant til meg og blir glad når jeg kommer hjem og sånn, det er utrolig kos. Jeg er ikke vant til å ha yngre familie, så det er hyggelig med småsøsken! Jeg tror familien likte det når jeg fortalte at jeg ikke kom til å gå ut så mye her, for etter det har de vært enda hyggeligere.
Etter det forrige innlegget var det visst ingen som la merke til alt det fine jeg skrev, det mest interresante var visst at det var litt lav standard på huset sammenliknet med Norge. Her er litt flere bilder av huset for de som er nysgjerrige:

Soverommene og badet er inn til venstre. Det gjør meg liksom ingen ting å bo her, nå sover jeg til og med ganske godt også. Men jeg kommer nok til å være imun mot de stakkars få innsektene i Norge når jeg kommer hjem!

Nå sitter jeg ved bassenget ved skolen, her kan man ofte se aper og andre dyr:

Nå tror jeg det er lettere å kommentere, så det er bare å gjøre det ;) Kos fra meg

Monteverde

Denne helgen var jeg i Montverde sammen med skolen. Det var den første overnattingsturen jeg har vært på her nede! Vi dro ti stykker på lørdag morgen og kom tilbake søndag kveld. På lørdag skulle vi gjøre noe som het canopying eller zip-line. Jeg har sett bilder av det og visste at man skulle henge i en waier blandt tretoppene, og så for meg noe sånt som 60 sekunder eller noe sånt. Når de sa at det tok en og en halv time, ble jeg litt bekymret! Det viste seg at det var ca 20 ulike liner med ulike høyder. På de to første kjørte vi mellom trærne, men ganske høyt over bakken. Den tredje begynte mellom trærne, men jeg så ikke hvor den sluttet, så jeg ble festet i linen og kjørte inn mellom to trær, og plutselig var jeg over en dal som var 500 meter høy! Man kunne se uendelig i alle retninger (inkludert rett ned) og det var helt utrolig! På den siste linen skulle man ikke sitte i selen slik vi hadde gjort på de forrige, men henge med en krok festet i ryggen, slik at man hang og så rett ned uten noe å holde seg i. Og det var 500-600 meter ned, med en skummel tåke som lå mellom trærne. Jeg har ikke et veldig godt bilde av høyden, alt jeg vet er at det var høyt!

Det var det nærmeste man kommer å fly tror jeg! Alle mennesker har en eller annen gang hatt litt lyst å fly som en fugl, men samtidig har man et innebygget instinkt som gjør at man er redd for høyder. Det var såå skummelt, men så utrolig også!

Da vi spiste lunsj satte denne karen seg utenfor vinduet!

Neste dag besøkte vi en kolibrifarm og 4 cataratas, som er fossefall:)

Alt i alt var det en utrolig fin tur. Definitivt bedre enn tidligere erfaringer med Montverde;)! Det var deilig å se så mye grønt, det er mindre grønt her jeg bor fordi det er tørketid her. Det er noe inni en som blir glad når man ser så mye grønt på en gang, akkurat som et lager som fylles opp!

Heihei! Det har ikke vært mye info fra meg de siste ukene fordi jeg ikke har internett hos vertsfamilien, men nå skal jeg ta det igjen! Jeg skrev dette innlegget før helgen, men jeg har forandret det litt. Jeg har vært i Costa Rica i to uker. Det her skjedd så mye disse to ukene at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Jeg kan begynne med å fortelle litt om turen og møte med vertsfamilien min. Turen fra Norge gikk veldig greit, jeg mellomlandet i New York, og så overnattet jeg på et hotell i San José, hovedstaden i Costa Rica. Neste morgen ble jeg hentet av en fra skolen som skulle kjøre meg de 5 timene til Villa Real som er navnet på tettstedet der jeg bor. Byen hvor skolen ligger heter Tamarindo og er litt større enn Villa Real og ligger bare 5 min unna med bil. Han som kjørte meg kjørte som en villmann, vi hadde sikkert 100 forbikjøringer, så turen tok bare 4 timer. Men mellom annfall av høyt blodtrykk, så var det mye fint å se! Landskapet forandrer seg veldig gjennom landet, så jeg fikk sett litt av alt!

Jeg ble litt nervøs når vi nærmet oss, fordi jeg visste jo ingen ting om familien fra før, bare at det var et par med en hund. Når jeg kom frem viste det seg at det var et par med to døtre, en på 13 og en på 1. De er så utrolig hyggelige alle sammen! Faren jobber med litt småjobber her og der som han sykler til, akkurat nå maler han et hus. Moren er hjemme med datteren på 1, som er en liten raspeball du bare har lyst å spise opp! Datteren på 13 går på skolen og tar seg mye av babyen når hun er hjemme. Hun er utrolig voksen for alderen, mye mer enn jeg var da jeg var 13!

Hunden er egentlig bare en løshund (det er utrolig mye løshunder her!), men den virker som den har godt lynne. 

Når jeg kom satt vi i stuen og de spurte meg om reisen og litt forskjellig og jeg nikket og smilte dumt og sa sí og no på det jeg skjønte. Jeg ble litt sjokkert over boforholdene først, fordi jeg hadde blitt fortalt at Costa Rica var så velutviklet. Huset er ca 30 kvm med tre soverom, et bad og en stue. Kjøkkenet er i stuen. Alt er veldig enkelt, med bare kaldt vann og uten alle maskinene alle har hjemme i Norge. Vertsmor vasker klær i en gammel vask bak huset, hvor de også har høner som legger egg vi spiser til frokost, og som til slutt blir spist selv. Jeg tror jeg har kommet til en ganske gjennomsnittelig familie bomessig, selv om de fleste fra EF bor bedre enn meg, men halve poenget med å bo hos en vertsfamilie er jo å oppleve den virkelig kulturen. Når det kommer til personene så tror jeg ikke jeg kunne vært heldigere, det var akkurat noe sånt jeg ønsket meg. Det er så fint med barna når det kommer til å lære spansk for de snakker og gjør ting hele tiden. Hun minste kan jo ikke snakke, så da er vi i samme bås! Jeg har allerede hørt masse rare historier fra de andre vertsfamiliene, så jeg skjønner at jeg har vært veldig heldig. En jente her fra Tyskland har en vertsbror på 20 som absolutt ikke vil ha henne boende og gjør alt han kan for at hun ikke skal trives. Han har til og med stengt henne ute fra huset om natten. Såå jeg tror jeg har vært rimelig heldig. Det eneste problemet jeg har hatt hittil er søvnen. Rommet mitt er ganske lite, og det ene vinduet vender ut mot hønene, og det andre ut mot veien. Øverst på den ene veggen er det en ganske stor glipe inn til foreldrene og babyens soverom. Hundene gjør hele natten og brøleapene brøler(det syns jeg bare er litt kult da), og det kjører biler forbi som lyser opp rommet mitt og bråker. Ca kl 4 om morgenen våkner både hanene og babyen skriker til det blir lyst klokken 6. Så det har blitt til at jeg må legge meg i 8-9 tiden, da går det bra. Det er også utrolig varmt, rundt 30 grader hele døgnet, og når det ikke er noe vind blir soverommet som en ovn! Jeg har jo alltid sovet veldig lett og jeg håper jeg kan klare å sove godt her, for da vil jeg virkelig klare det hvor som helst!

Det er ikke like mye innsekter som jeg trodde, på rommet mitt er det bare mye mygg og maur. Maurene går bare på gulvet og de vanligste biter ikke, så det går bra. Den første uken fikk jeg masse myggestikk, så jeg måtte henge opp myggnettingen min. Etter et lite uhell hvor en bit av taket falt ned, fikk vi hengt den opp! Det er utrolig deilig, pluss at den pynter opp rommet litt. Dette er det beste bilde jeg klarte å ta av rommet mitt:

Her er gaten jeg bor i. Jeg bor i huset etter det man ser til høyre:

De andre har fortalt at noen har blitt stukket av skorpioner og bitt av edderkopper, men ingen av de er dødelige… Edderkopper skremmer meg ikke så veldig, men kakkerlakker og skorpioner er ekkelt! Jeg har sett to skorpioner på skolen, og i dag morges var det en stor ekkel kakkerlakk på rommet mitt, men den var heldigvis død. Det farligste virker som om er alle løshundene. De biter visst ganske ofte, det er flere på skolen som har blitt bitt, så det er det jeg er mest redd for. Har aldri vært redd for hunder før, så det er litt trist. Utenfor vinduet mitt har jeg også en halv-tam papegøye som heter Lolita. Den sitter ikke i bur, men vi gir den mat så den holder seg rundt vinduet mitt. Og om morgenen og ettermiddagen er den pratesyk og begynner å rope: ”Mamá, papá, Loliiita” pluss masse forskjellige fuglelyder og hanegal. Det er ganske hyggelig faktisk ;)

Skolen er en helt annen verden, her er det basseng og solsenger. Mellom timene kan man ligge ved bassenget (det er det jeg gjør nå J), og før eller etter kan man gå på stranden. Det er utroolig digg!

Jeg er litt skuffet over timene, for det er virkelig ingen som er her for å lære spansk! Alle bare sitter og henger og er på mobilen, så det er mye surr og gjentakelser i timene. Det er folk her som har vært her i 6 måneder som fortsatt er i nybegynnernivået. Men mellom vertsfamilien og skolen tror jeg at jeg skal lære ganske mye. På skolen snakker alle elevene engelsk eller morsmålet med hverandre. Mange av lærerne snakker litt engelsk, så man kan fylle inn det man ikke kan på spansk. Vertsfamilien min kan ikke et ord engelsk men jeg klarer å gjøre meg forstått allikevel, med det lille jeg kan pluss litt miming og sånn. Har mimet mye rart siden jeg kom altså! I det forrige tror jeg var en gresshoppe.

Jeg har allerede vært på to utflukter med skolen, til to kjempefine strender, og denne helgen skal vi til Monteverde. Mange av de jeg har blitt kjent med skal også dra så det blir nok kjempehyggelig! Monteverde skal være kjempefint, og hvis man bare skal besøke ett sted så bør det være Monteverde sier de. Det er en nasjonalpark med regnskog og veldig rikt dyreliv. Det gleder jeg meg veldig til! Hittil har landskapet vært mye mindre grønt enn det jeg så for meg, fordi det er tørketid nå, så det blir fint å se litt ordentlig jungel! Gleder meg veldig til å se dyrelivet der også, det var noe av det jeg gledet meg mest til før jeg dro hjemmefra. Jeg har allerede sett mange dyr, blant annet en iguana, en krokodille, utrolig mange rare innsekter (bla en bille som hadde to rundinger på ryggen som faktisk lyste!), kolibrier og masse brøleaper!