Regntid, Abuela og Harry Potter

Heihei! Nå har jeg bare en uke igjen! Det er litt utrolig da. Har vært her i over 11 uker og snart er det hjem til kjære Norge. Sissy drar i morgen, og mange fra skolen har dratt allerede, lavsesongen begynner her nå sammen med regntiden, så dra-hjem-stemningen har tatt meg litt. Jeg har ikke skrevet på bloggen rett og slett fordi det ikke har skjedd mye verdt å skrive om. Jeg har det bra, går på skolen og venter på at dagene skal gå. Samtidig prøver jeg å nyte de siste dagene fordi jeg vet at jeg kommer til å savne mye herfra når jeg er hjemme.

Forrige uke kom Sissys foreldre på besøk og de inviterte meg på deilig hotellfrokost hver dag! Så deilig å kunne velge hva jeg skulle spise! Vi lå ved bassenget hver dag også, og rundt oss var de søteste små apebabyene.

Sissy drar i morgen, så det blir litt ensomt her siste uken. Jeg hadde planlagt å ligge mye på stranden å få litt farge før jeg drar hjem, men regntiden har begynt tidlig! Jeg leide meg en fin hvit sykkel med kurv her for noen uker siden, i stedet for å gå til skolen, og det har vært supert. Under regntiden er det vanlig med regn om ettermiddagene og det har jeg fått merke på sykkelen. Hver ettermiddag når jeg skal hjem og akkurat har satt meg på sykkelen så åpner himmelen seg og det bøtter ned til jeg har kommet hjem. Jeg vet at vi sier at himmelen åpner seg i Norge også, men her kommer uttrykket virkelig til sin rett!

For noen kvelder siden så gikk jeg sammen med vertsfamilien til bestemoren (abuela) sitt hus, som er rett bortenfor, for å besøke. Det var helt mørkt ute, men det lynte og himmelen lyste opp hele tiden. Vi satt inne i huset til bestemoren og snakket, jeg snakket også litt faktisk. Spansken er litt bedre, jeg forstår veldig mye! I går så jeg på Harry Potter på spansk og jeg skjønte neeesten alt de sa.

Inne hos bestemoren er det mørkt og lukter  av mais og røyk fordi hun lever av å lage tortillaer. Huset er laget av planker og men det er mer hull og sprekker enn det er planker. Jeg har tenkt litt på det, og jeg tror det er en gammel stall, for huset har en lang midtgang som går fra en ende til annen, og på hver side er det små rom med hvert sitt firkantede vindu uten glass, akkurat som båser med et sånt hull hvor hestene kan stikke hodet ut. Hun har også bare en lyspære, på kjøkkenet. Kjøkkenet er det eneste rommet som ikke er en bås, og der er det et spisebord hvor de pleier å sitte. Mamma, som synes at maskiner roter til kjøkkenet skulle bodd her, for bortsett fra spisebordet er det bare en vask og en takke til å steke tortillaer. Ikke noe kjøleskap en gang. Poenget var egentlig at selv om det var en litt skummel stemning både ute og inne, så var det en veldig fin kveld!

Dette ble et innlegg med mye vås, men tenkte jeg skulle gi litt liv fra meg! Neste innlegg blir nok fra flyplassen i New York der jeg har 8 timer å slå i hjel! Det skal jeg nok klare helt fint, gleder meg!