Monteverde

Denne helgen var jeg i Montverde sammen med skolen. Det var den første overnattingsturen jeg har vært på her nede! Vi dro ti stykker på lørdag morgen og kom tilbake søndag kveld. På lørdag skulle vi gjøre noe som het canopying eller zip-line. Jeg har sett bilder av det og visste at man skulle henge i en waier blandt tretoppene, og så for meg noe sånt som 60 sekunder eller noe sånt. Når de sa at det tok en og en halv time, ble jeg litt bekymret! Det viste seg at det var ca 20 ulike liner med ulike høyder. På de to første kjørte vi mellom trærne, men ganske høyt over bakken. Den tredje begynte mellom trærne, men jeg så ikke hvor den sluttet, så jeg ble festet i linen og kjørte inn mellom to trær, og plutselig var jeg over en dal som var 500 meter høy! Man kunne se uendelig i alle retninger (inkludert rett ned) og det var helt utrolig! På den siste linen skulle man ikke sitte i selen slik vi hadde gjort på de forrige, men henge med en krok festet i ryggen, slik at man hang og så rett ned uten noe å holde seg i. Og det var 500-600 meter ned, med en skummel tåke som lå mellom trærne. Jeg har ikke et veldig godt bilde av høyden, alt jeg vet er at det var høyt!

Det var det nærmeste man kommer å fly tror jeg! Alle mennesker har en eller annen gang hatt litt lyst å fly som en fugl, men samtidig har man et innebygget instinkt som gjør at man er redd for høyder. Det var såå skummelt, men så utrolig også!

Da vi spiste lunsj satte denne karen seg utenfor vinduet!

Neste dag besøkte vi en kolibrifarm og 4 cataratas, som er fossefall:)

Alt i alt var det en utrolig fin tur. Definitivt bedre enn tidligere erfaringer med Montverde;)! Det var deilig å se så mye grønt, det er mindre grønt her jeg bor fordi det er tørketid her. Det er noe inni en som blir glad når man ser så mye grønt på en gang, akkurat som et lager som fylles opp!

Heihei! Det har ikke vært mye info fra meg de siste ukene fordi jeg ikke har internett hos vertsfamilien, men nå skal jeg ta det igjen! Jeg skrev dette innlegget før helgen, men jeg har forandret det litt. Jeg har vært i Costa Rica i to uker. Det her skjedd så mye disse to ukene at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Jeg kan begynne med å fortelle litt om turen og møte med vertsfamilien min. Turen fra Norge gikk veldig greit, jeg mellomlandet i New York, og så overnattet jeg på et hotell i San José, hovedstaden i Costa Rica. Neste morgen ble jeg hentet av en fra skolen som skulle kjøre meg de 5 timene til Villa Real som er navnet på tettstedet der jeg bor. Byen hvor skolen ligger heter Tamarindo og er litt større enn Villa Real og ligger bare 5 min unna med bil. Han som kjørte meg kjørte som en villmann, vi hadde sikkert 100 forbikjøringer, så turen tok bare 4 timer. Men mellom annfall av høyt blodtrykk, så var det mye fint å se! Landskapet forandrer seg veldig gjennom landet, så jeg fikk sett litt av alt!

Jeg ble litt nervøs når vi nærmet oss, fordi jeg visste jo ingen ting om familien fra før, bare at det var et par med en hund. Når jeg kom frem viste det seg at det var et par med to døtre, en på 13 og en på 1. De er så utrolig hyggelige alle sammen! Faren jobber med litt småjobber her og der som han sykler til, akkurat nå maler han et hus. Moren er hjemme med datteren på 1, som er en liten raspeball du bare har lyst å spise opp! Datteren på 13 går på skolen og tar seg mye av babyen når hun er hjemme. Hun er utrolig voksen for alderen, mye mer enn jeg var da jeg var 13!

Hunden er egentlig bare en løshund (det er utrolig mye løshunder her!), men den virker som den har godt lynne. 

Når jeg kom satt vi i stuen og de spurte meg om reisen og litt forskjellig og jeg nikket og smilte dumt og sa sí og no på det jeg skjønte. Jeg ble litt sjokkert over boforholdene først, fordi jeg hadde blitt fortalt at Costa Rica var så velutviklet. Huset er ca 30 kvm med tre soverom, et bad og en stue. Kjøkkenet er i stuen. Alt er veldig enkelt, med bare kaldt vann og uten alle maskinene alle har hjemme i Norge. Vertsmor vasker klær i en gammel vask bak huset, hvor de også har høner som legger egg vi spiser til frokost, og som til slutt blir spist selv. Jeg tror jeg har kommet til en ganske gjennomsnittelig familie bomessig, selv om de fleste fra EF bor bedre enn meg, men halve poenget med å bo hos en vertsfamilie er jo å oppleve den virkelig kulturen. Når det kommer til personene så tror jeg ikke jeg kunne vært heldigere, det var akkurat noe sånt jeg ønsket meg. Det er så fint med barna når det kommer til å lære spansk for de snakker og gjør ting hele tiden. Hun minste kan jo ikke snakke, så da er vi i samme bås! Jeg har allerede hørt masse rare historier fra de andre vertsfamiliene, så jeg skjønner at jeg har vært veldig heldig. En jente her fra Tyskland har en vertsbror på 20 som absolutt ikke vil ha henne boende og gjør alt han kan for at hun ikke skal trives. Han har til og med stengt henne ute fra huset om natten. Såå jeg tror jeg har vært rimelig heldig. Det eneste problemet jeg har hatt hittil er søvnen. Rommet mitt er ganske lite, og det ene vinduet vender ut mot hønene, og det andre ut mot veien. Øverst på den ene veggen er det en ganske stor glipe inn til foreldrene og babyens soverom. Hundene gjør hele natten og brøleapene brøler(det syns jeg bare er litt kult da), og det kjører biler forbi som lyser opp rommet mitt og bråker. Ca kl 4 om morgenen våkner både hanene og babyen skriker til det blir lyst klokken 6. Så det har blitt til at jeg må legge meg i 8-9 tiden, da går det bra. Det er også utrolig varmt, rundt 30 grader hele døgnet, og når det ikke er noe vind blir soverommet som en ovn! Jeg har jo alltid sovet veldig lett og jeg håper jeg kan klare å sove godt her, for da vil jeg virkelig klare det hvor som helst!

Det er ikke like mye innsekter som jeg trodde, på rommet mitt er det bare mye mygg og maur. Maurene går bare på gulvet og de vanligste biter ikke, så det går bra. Den første uken fikk jeg masse myggestikk, så jeg måtte henge opp myggnettingen min. Etter et lite uhell hvor en bit av taket falt ned, fikk vi hengt den opp! Det er utrolig deilig, pluss at den pynter opp rommet litt. Dette er det beste bilde jeg klarte å ta av rommet mitt:

Her er gaten jeg bor i. Jeg bor i huset etter det man ser til høyre:

De andre har fortalt at noen har blitt stukket av skorpioner og bitt av edderkopper, men ingen av de er dødelige… Edderkopper skremmer meg ikke så veldig, men kakkerlakker og skorpioner er ekkelt! Jeg har sett to skorpioner på skolen, og i dag morges var det en stor ekkel kakkerlakk på rommet mitt, men den var heldigvis død. Det farligste virker som om er alle løshundene. De biter visst ganske ofte, det er flere på skolen som har blitt bitt, så det er det jeg er mest redd for. Har aldri vært redd for hunder før, så det er litt trist. Utenfor vinduet mitt har jeg også en halv-tam papegøye som heter Lolita. Den sitter ikke i bur, men vi gir den mat så den holder seg rundt vinduet mitt. Og om morgenen og ettermiddagen er den pratesyk og begynner å rope: ”Mamá, papá, Loliiita” pluss masse forskjellige fuglelyder og hanegal. Det er ganske hyggelig faktisk ;)

Skolen er en helt annen verden, her er det basseng og solsenger. Mellom timene kan man ligge ved bassenget (det er det jeg gjør nå J), og før eller etter kan man gå på stranden. Det er utroolig digg!

Jeg er litt skuffet over timene, for det er virkelig ingen som er her for å lære spansk! Alle bare sitter og henger og er på mobilen, så det er mye surr og gjentakelser i timene. Det er folk her som har vært her i 6 måneder som fortsatt er i nybegynnernivået. Men mellom vertsfamilien og skolen tror jeg at jeg skal lære ganske mye. På skolen snakker alle elevene engelsk eller morsmålet med hverandre. Mange av lærerne snakker litt engelsk, så man kan fylle inn det man ikke kan på spansk. Vertsfamilien min kan ikke et ord engelsk men jeg klarer å gjøre meg forstått allikevel, med det lille jeg kan pluss litt miming og sånn. Har mimet mye rart siden jeg kom altså! I det forrige tror jeg var en gresshoppe.

Jeg har allerede vært på to utflukter med skolen, til to kjempefine strender, og denne helgen skal vi til Monteverde. Mange av de jeg har blitt kjent med skal også dra så det blir nok kjempehyggelig! Monteverde skal være kjempefint, og hvis man bare skal besøke ett sted så bør det være Monteverde sier de. Det er en nasjonalpark med regnskog og veldig rikt dyreliv. Det gleder jeg meg veldig til! Hittil har landskapet vært mye mindre grønt enn det jeg så for meg, fordi det er tørketid nå, så det blir fint å se litt ordentlig jungel! Gleder meg veldig til å se dyrelivet der også, det var noe av det jeg gledet meg mest til før jeg dro hjemmefra. Jeg har allerede sett mange dyr, blant annet en iguana, en krokodille, utrolig mange rare innsekter (bla en bille som hadde to rundinger på ryggen som faktisk lyste!), kolibrier og masse brøleaper!

I´m lucky

I dag blir jeg 20 år! Jeg hadde en utrolig hyggelig kveld i går med noen supre venner! Jeg føler meg veldig heldig i dag som har gode venner, en god mamsen som har laget en fotobok til meg og tid og mulighet til å følge drømmen min og dra til Costa Rica og lære meg spansk! 

Jeg drar om under 3 døgn og gleder meg masse! Jeg har fått vertsfamilie nå, men jeg vet ikke så mye om dem. Jeg har fått vite at det er et par og en hund. Vet ikke om de har barn eller ikke. Stedet jeg skal bo de neste tre månedene heter Villareal, det ser ikke ut som verdens navle, men det var ikke det jeg gikk for når jeg valgte Costa Rica heller

Noen ganger gruer jeg meg litt, men det tror jeg bare er bra.

En uke

I dag er det en uke til jeg drar. Jeg har ordnet alle papirer jeg trenger for å reise, fra SATS-frys til politiattest, så i dag skal jeg begynne pakkingen. Det er litt vanskelig å vite hva slags klær og sko jeg kommer til å trenge, har hørt at det kan bli veldig kaldt der om kveldene. Jeg har enda ikke fått vite noe om vertsfamilien min, selv om EF sa at de skulle ha funnet en senest en uke før avreise.

Jeg er veldig spent og gleder meg! Jeg gleder meg til å komme til et nytt land hvor ingen kjenner meg, det er noe deilig med å bli helt anonym. Jeg har reist veldig mye i livet mitt, men jeg gleder meg til å bli en lokal, ikke bare en turist. Jeg gleder meg også veldig til å se dyrelivet der, Costa Rica har utrolig mange rare dyr jeg aldri har sett før. En ting er å se en løve etter å ha sett dem på film og bilder hele livet, men å se denne karen?

De heter coati og er ganske vanlige. De har også vendt seg til mennesker, jeg leste at de ofte kommer inn i hus for å lete etter mat, og at de til og med har lært seg å åpne flasker med alkohol. Minner litt om noen dyr oppe i nord der ;)

Jeg håper jeg kommer til å klare å være positiv når jeg er i Costa Rica og tenkte at denne bloggen kan hjelpe meg det. Jeg kan se hvordan jeg selv ser på innlegg etterpå og hvordan respons jeg får på de, og dermed prøve å forandre tonen litt hvis jeg blir negativ. Jeg tror ikke jeg kommer til å få hjemlengsel, har ikke hatt det på noen år, men man vet jo aldri?

We heart it

Min nye blogg

Dette er første innlegg på min første blogg. Morsomt og originalt innlegg ikke sant? Om litt over en uke drar jeg til Costa Rica og da skal innleggende bli litt mer spennende enn dette.