Monteverde

Denne helgen var jeg i Montverde sammen med skolen. Det var den første overnattingsturen jeg har vært på her nede! Vi dro ti stykker på lørdag morgen og kom tilbake søndag kveld. På lørdag skulle vi gjøre noe som het canopying eller zip-line. Jeg har sett bilder av det og visste at man skulle henge i en waier blandt tretoppene, og så for meg noe sånt som 60 sekunder eller noe sånt. Når de sa at det tok en og en halv time, ble jeg litt bekymret! Det viste seg at det var ca 20 ulike liner med ulike høyder. På de to første kjørte vi mellom trærne, men ganske høyt over bakken. Den tredje begynte mellom trærne, men jeg så ikke hvor den sluttet, så jeg ble festet i linen og kjørte inn mellom to trær, og plutselig var jeg over en dal som var 500 meter høy! Man kunne se uendelig i alle retninger (inkludert rett ned) og det var helt utrolig! På den siste linen skulle man ikke sitte i selen slik vi hadde gjort på de forrige, men henge med en krok festet i ryggen, slik at man hang og så rett ned uten noe å holde seg i. Og det var 500-600 meter ned, med en skummel tåke som lå mellom trærne. Jeg har ikke et veldig godt bilde av høyden, alt jeg vet er at det var høyt!

Det var det nærmeste man kommer å fly tror jeg! Alle mennesker har en eller annen gang hatt litt lyst å fly som en fugl, men samtidig har man et innebygget instinkt som gjør at man er redd for høyder. Det var såå skummelt, men så utrolig også!

Da vi spiste lunsj satte denne karen seg utenfor vinduet!

Neste dag besøkte vi en kolibrifarm og 4 cataratas, som er fossefall:)

Alt i alt var det en utrolig fin tur. Definitivt bedre enn tidligere erfaringer med Montverde;)! Det var deilig å se så mye grønt, det er mindre grønt her jeg bor fordi det er tørketid her. Det er noe inni en som blir glad når man ser så mye grønt på en gang, akkurat som et lager som fylles opp!