Ticotid

Nå har jeg vært i Costa Rica i 6 uker, og på fredag er jeg halvveis i oppholdet. Alle hjemme sier at det har gått så rask, men jeg begynner å føle at jeg har bodd her i flere år. Man opplever så mye hver dag at det virker som tiden går fort, bare fordi man aldri har noen pause. Men når jeg tenker tilbake på dagen jeg dro fra Oslo så kunne det virkelig ha vært et år siden. En av grunnene tror jeg er at man aldri får slappet av i hodet og bare la tiden gå. Når jeg snakker med venner og familie så forteller alle hvor heldig jeg er som kan være her og slappe av i varmen og på stranden, og har generelt et annet bilde en det jeg har av oppholdet. Costa Rica er et kjempefint land med et klima man forbinder med ferie og avslapning, men det er ikke det jeg opplever mest når jeg er her. Akkurat som fjordene, trollene og nordlyset ikke er det vi forbinder med hverdag i Norge. Her går jeg på skolen hver dag akkurat som hjemme, mellom 4 og 5 timer hver dag, og når jeg er ferdig drar jeg hjem til familien. Hverdagen består av det samme som hjemme, skole og tre måltider om dagen! Mot slutten av hver dag er jeg ofte så sliten etter å ha snakket engelsk og spansk en hel dag at jeg legger meg kl 9. Ville bare få frem at jeg faktisk ikke er her for å ha ferie, og at det er slitsom hverdag her også til tross for at jeg bor nærme stranden. Jeg nyter at jeg er i et nytt land, og at jeg kan gå på stranden i helgene eller se nye steder, men hverdagen er hverdag… Når jeg skriver om turer på bloggen så er det i helgene, og de er dyre! Helgene her er riktignok mer spennende enn hjemme, og jeg nyter å se nye steder her. Costa Rica er et veldig spennende og fint land, men vi må ikke glemme at det er Norge og!

Solnedgangene her er et hakk finere da ;)




Denne helgen skulle dro jeg og Sissy for å jobbe frivillig med skilpadder på en strand som heter Playa Grande. Før jeg bestemte meg for å dra til Costa Rica var en av mulighetene jeg så på å jobbe med skilpadder på Galapagos, så jeg ble veldig glad når jeg fikk vite at jeg hadde samme muligheten her! Skilpaddetypen heter Baula, kan veie opp mot et tonn, og er unik for Playa Grande. Man betalte ikke for å arbeide slik jeg har sett før, bare 15 dollar per dag for maten. Vi valgte å være der 4 dager fra fredag til mandag. Familien min fortalte meg at det ikke lenger fantes Baulaer på playa grande men at det alltid var mindre der. Hele året var det også mange frivillige og at alle patruljerte stranden om natten for å beskytte skilpaddene som legger egg på stranden fra turister og mennesker som stjeler eggene osv.

Vi ble fortalt at vi trengte å være der mandag morgen, og vi dro derfor sammen kl 8 mandag morgen over elven som skiller Playa Tamarindo og Playa Grande. På andre siden ble vi hentet av en mann fra El Parque National del Baula, som står for beskyttelsen av skilpaddene. Da vi kom fram fikk vi vite av vi kunne gjøre hva vi ville fram til middag, noe vi syntes var litt rart og irriterende siden vi hadde gått glipp av skolen fredag fordi de hadde bedt oss komme om morgenen, men jeg har bare vendt meg til at tid, og at tid er verdifull, ikke betyr så mye for ticos (folk fra Costa Rica). Så vi tilbrakte dagen på Playa Grande som var en utrolig fin strand uten noen folk.

Men da vi kom tilbake var det den ene nedturen etter den andre. For det første fikk vi vite at det ikke var noen andre frivillige i parken for øyeblikket, dvs at det bare fantes meg, Sissy og tre menn som arbeidet og bodde i parken der. Deretter ble vi vist rommet vårt, som egentlig var en forelesningssal. Der var det kun en madrass. Når vi var alene igjen, og satte oss på madrassen, krøp det ulike typer dyr ut av den.. Vi fikk to laken, et som vi la under og et som vi delte. Etter det gikk vi til middag. Både lunch og middag var tradisjonell mat i Costa Rica, nemlig ris og bønner med ost og stekt banan som ikke er banan. De har tre typer banan her og en blir sett på som en grønnsak. Når jeg kommer hjem skal jeg plage familien min med mat fra Costa Rica, ingen her liker det men jeg syns det er godt! ;) Etterpå spurte vi når arbeidet startet, og da fikk vi litt rare blikk tilbake før de sa: men det er ikke noe arbeid nå? Fortalte ikke skolen dere det? Det viste seg at det ikke hadde vært skilpadder der på to uker og at sesongen var over. Såå vi gikk og la oss i den deilige sengen, og etter en laang lang natt stod vi opp med utallige loppebitt og vondt i hele kroppen.

Vi så ikke egentlig noen grunn til å bli der i tre lange dager til, og bestemte oss derfor for å dra tilbake til Tamarindo. Vi spurte om noen kunne kjøre oss tilbake til elven, og de sa ja, men da de skulle starte bilen fungerte den ikke. De prøvde en annen, men den fungerte heller ikke. Så det endte med at to politifolk annkom og vi satt bakpå hver vår politimotorsykkel med vind i håret! Det var så deilig, og jeg kan ikke vente til jeg kommer hjem til Norge og kan ta fra mopeden! Jeg er enig med mamsens bekymringer om at det er flere farlige situasjoner her enn hjemme, men noen ganger må man bare leve livet, ta noen sjanser og stole på folk.


Da jeg kom hjem satt vertsforeldrene å så på tegneserier. De har virkelig ingen begrensning på hva de ser på på tv her, jeg blir helt lei meg av alle de dårlige såpeseriene som går om kvelden. En kveld satt vi å så en hel time på en konkurranse der en jente som satt på en huske skulle kaste en ball i en kurv. Ellers er det mye barnefilmer, zombifilmer osv. Det virket ikke som de syntes det var rart at jeg var flere dager for tidlig. Som sagt har de et annet perspektiv på tid. Når man sier at noe begynner kl 9, så er det helt ok å komme 11 eller halv 1. Her kalles det ofte ticotid. I Norge er vi også veldig opptatt av å si hei og hade, hyggelig å møtes osv. Hver gang man møtes eller skilles er det en lang remse med fraser som man sier fordi det forventes. Her kommer man og går som man vil, og det er ikke vanlig å si hei og hade. For eksempel en dag da jeg gikk hjem, så jeg vertsfaren sin sykkel utenfor supermarkedet rett ved huset og ventet til han kom ut, jeg tenkte at det var naturlig å ta følge siden det var så nærme. Da han kom ut spurte han bare: Å Christina, har du gått helt hit? Jeg svarte ja, og da satte han seg bare på sykkelen og kjørte uten et annet ord. Noen kvelder etter middag eller når jeg sitter å spiser frokost alene, kommer det folk jeg ikke vet hvem er og setter seg ned for å se på tven som alltid står på. Sånne ting skjer hele tiden, og jeg klarer ikke å vende meg til det, så jeg bare må si hei når jeg kommer og hade når jeg går, hvis ikke føler jeg en utrolig ukomfortabel stillhet som de tydeligvis ikke merker. Rart hvordan vanene våre kan henge ved en så sterkt.

I hele dag har vi vært uten elektrisitet, fra kl 8 til kl 2. Strømmen går ganske ofte, men denne gangen visste vi det på forhånd. Grunnen er visst at de skal rengjøre kablene eller noe sånt. Hvis vi hadde vært uten elektrisitet i Norge en hel arbeidsdag er jeg sikker på at alt hadde stoppet opp, men her går det bra.

I ca to uker nå har ikke vertsfaren vært på jobb, så jeg antar at huset han holdt på med er ferdig malt. Jeg tror de bare lever av sparepenger, eller pengene de får for å ha meg der. Vi er heldige i Norge som ikke trenger å bekymre oss for sånt, selv om vi ikke har en jobb vil man aldri mangle mat. Vi har det nesten litt for godt, når ingen bekymrer seg for framtiden gidder man ikke jobbe like mye på skolen osv, fordi man vet at det alltid er en plan B som venter på deg. I motsetning til vertsforeldrene går i hvert fall vertssøster på skolen, og gjør det visst ganske bra. Babyen er så søt og god!:

Kos fra Christina

Nå er jeg inne i min sjette uke her i Costa Rica og tiden flyr! Snart er jeg halvveis, og før jeg vet det er jeg i Norge igjen, så jeg prøver å nyte det så godt jeg kan. Denne uken har det vært fiesta i Villa Real hvor jeg bor, første dagen var det dans, og resten av dagene var det rodeo. Åja, og jeg så en slange på vei til skolen..

Fiestaen startet med el Baile del polvo på onsdag. Først var det en forestilling hvor barn og voksne danset i tradisjonelle drakter, som bunaden i Norge. Etterpå kunne alle danse. Fordi det er så tørt stiger det mye støv opp og derfor heter det baile del polvo, som betyr støvdansen. Under dansen skjøt de opp fyrverkeri, det har de også gjort resten av uken, enslige fyrverkeri til alle døgnets tider. Men det ble i hvert fall litt kaos under dansen fordi hvert fyrverkeri sende ned en glødende kullbit.. Dansen var kjempeflott, og jeg liker musikken fra Costa Rica!



Her er et bilde av alle damene i familien tatt under baile del polvo:

Fra høyre er det bestemoren, kusinen til vertsmor, vertsmor, tanten til vertsmor, vertssøster i lilla og vertssøster i gult, og kusinen til vertssøster i rosa. Alle bor i tre hus som er ved siden av hverandre.

Her danser bestemoren under baile del polvo:

Resten av kveldene var det rodeo. En okse slippes ut i rodeo-ringen med en rytter på ryggen, hvor det er om å gjøre å virke overlegen. Man skal holde seg på, men hvis det blir for lett skal man hoppe av. Rundt i ringen kan hvem som helst løpe, og det er basically unge gutter fra lokalbefolkningen blandet med fulle amerikanske turister. Det var ikke like profft som når man ser rodeo på tv, hvert år er det flere som dør. For det meste er det de som rir på oksene, mange bruker ikke beskyttelse, men noen ganger er de som løper med oksene. Når man har sett det er det ikke overraskende, fordi folk blir fullere og fullere og modigere og modigere utover kvelden. I fjor var det en turist fra tyskland som døde etter å ha blitt spiddet i magen. Jeg klarer desverre ikke å laste opp videoer, og bildene er ganske dårlige. Dere får se når jeg kommer hjem!

På lørdag besøkte vi en elv som heter rio Celeste, som skulle være helt blå på grunn av gasser fra vulkanen. Men da vi kom fram viste det seg at det var 5 timer gåing i gjørme, og det lille sekundet vi fikk se elven så var den ikke blå en gang. Den var ganske fin, men det var ikke verdt turen og pengene.

Den store nyheten er jo faktisk at jeg så en slange for første gang! Den lå å ssslanget seg i solen en morgen jeg gikk til skolen. Jeg viste vaktmesteren bildet når jeg kom til skolen, han forteller at han hver natt på skolen dreper slanger som kommer for å kjøle seg i bassenget. Sikkert noe overdrivelse med i blidet, men jeg vet at det hvertfall har vært noen der om natten. Han sa i hvert fall at den var veldig giftig, men ikke farlig. Jeg trodde giftig og farlig liksom var up the same alley, men tydligvis ikke.


Akkurat nå sitter jeg på venterommet på legevakten, en jente jeg har blitt kjent med her, Sissy, ble syk veldig raskt i dag. Vi tror det er influensa, men det gjenstår å se. Legevakten er et lite hus på ca 4x4 kvadrat, som er innredet veldig enkelt. Ikke noe røngten og MRI her i gården. Når det kommer til sykdommer og helse så er det mye overtro og mangel på kunnskap ute å går. Både bittene jeg fikk om natten for noen uker siden og Sissy sin feber ble forklart med støvet som kommer med vinden. Månen har også sin innvirkning, man skal blant annet bare klippe håret, planter og trær når det er halvmåne. Og hos legen nå fikk Sissy en sprøyte for feber, jeg er ingen lege, men har ikke hørt om det i Norge før..

I går klarte jeg å lage skikkelig rabalder hos vertsfamilien. Da jeg var på vei hjem møtte jeg familien som var på vei til rodeoen. De spurte om jeg hadde nøkkelen min og jeg sa ja, for den har jeg alltid i lommeboken i vesken min. Men da jeg kom til døren, etter jeg hadde brukt fem min på å roe ned hunden som ble helt fantastisk glad for at noen kom hjem, selv om de andre hadde dratt for noen få minutter siden, fant jeg ikke lommeboken! Samme dag på skolen hadde jeg bedt en jente passe på vesken min mens jeg dro til byen, og jeg var sikker på at hun eller noen andre hadde stjålet den. Så med litt høyt blodtrykk løp jeg etter vertsfamilien, for jeg måtte nå dem før de kom inn i folkemengden på rodeoen. Jeg fant dem hos bestemoren, og prøvde å forklare, ganske mangelfullt, hva jeg trodde hadde skjedd. Og etter mye om og men endte det med at vertsmoren måtte bli med tilbake for å åpne og lete etter en ny nøkkel i huset. På veien putter jeg noe i lommen og gjett hva som ligger der.. Jeg hadde puttet den i lommen da jeg dro til byen så ingen skulle stjele den.. Det ender alltid sånn når man skal være lur. Det var i hvertfall ganske pinlig å ta den opp å være sånn: ops her var den visst!

Ellers har jeg det bra. Det blir varmere og varmere, og vinden har stoppet i tillegg. Vinden var deilig med tanke på varmen, men den brakte mange problemer med seg! Man kunne ikke gå på stranden på grunn av sand og sandfluer i luften. Det er mange flere skogbranner når det blåser, så det er aske og røyk i luften hele tiden. Pluss at strømmen gikk nesten hver dag. Plutselig går den når du spiser middag, og da blir det heelt mørkt altså. Alt stopper opp i et par sekunder og det er dønn stille, så må man begynne å føle seg fram etter stearinlys og lommelykter. Jeg syns bare det er hyggelig, men det er upraktisk, maten i fryseren blir dårlig osv. Men det er jo ganske fantastisk at det har gått 5 uker hvor hver eneste dag har vært skyfri da? Costa Rica er virkelig landet å dra til for solelskere. Prøver å være litt flinkere til å jobbe med spansken, jeg har tross alt hatt nesten et år uten noe skole, og jeg hadde vendt meg til det ganske greit. Men jeg prøver å bli flinkere ;) Noen morgener når jeg går til skolen og ikke har timer før om ettermiddagen, setter jeg meg på en liten kafe som har franske bakevarer hvor man kan sitte ute, med utsikt til stranden og sånn, og leser spansk.

Det er utrolig deilig! Her er utsikten:

Det er planen for i morgen. Forrige gang satt denne karen å tigget peanøtter av meg:

Jeg gleder meg også veldig til helgen, da skal jeg jobbe fire dager frivillig med havskilpadder! Kos fra Costa Rica!

Mangoslang

Nå har jeg vært en måned i Costa Rica! Det er en tredjedel av oppholdet, og jeg syns det går ganske fort!

Jeg har jo så mye fritid her, og jeg sitter så mye i ro, så nå har jeg begynt å gå til eller fra skolen noen dager, som er 6 km. Det var en fin vei å gå, så jeg kommer til å gjøre det oftere framover. Det eneste var at det var veeldig varmt! Costa Rica er virkelig landet å dra til hvis man vil på solferie, det har ikke vært noe annet vær enn skyfritt på en måned, ikke én dag! Men de siste ukene har det vært veldig mye vind, noe som er litt deilig med tanke på temperaturen, men som visst nok er dårlig for lokalbefolkningen fordi all frukten faller ned fra trærne. Frukten her er så utrolig god! Alltid helt fersk og perfekt. Vertsfamilien fortalte meg i går kveld at de sjelden trenger å kjøpe frukt og grønnsaker. Selv har vi bananer, kokkosnøtter og cashewnøttfrukt (jeg har heller aldri hørt om dem..) i hagen. De andre fruktene kan man bytte til seg, men som oftest kan man få det fordi det er så mye her. Den beste frukten, og den det er mest av her, er mango. De har tre eller fire forskjellige typer, den ene heter manga og ikke mango, altså hunnkjønnet innen mango. Ikke spør meg hvorfor. I Norge går man som kjent på epleslang, men her er det altså mangoslang som gjelder. Man kan se småbarna med lange stokker som de prøver å slå ned mangoene med. Dette er ikke populært hos eierne fordi det skader trærne. Men på grunn av vinden ligger det mange på bakken nå, og da er det visst greit å ta dem. Så da jeg gikk til byen i går spiste jeg min første gratis og selvplukkede mango, og gjett om den var god! Vet ikke hvorfor Norge insisterer på å få mangoer fra Pakistan altså, de er mye bedre her!

Ellers går det bare bra. Jeg trives i familien og det går bedre med spansken. Nå klarer jeg å si det jeg vil, men ofte ikke på den riktige måten. Men jeg blir forstått og jeg forstår mer og mer. I morgen begynner en ukeslang fest i den lille landsbyen min, Villa Real, som vistnok er ganske berømt. En av dagene er det bare dans, og dansen heter Baile del polvo, som betyr dansen i støvet eller noe sånt, fordi man danser så mye i de tørre gatene at støvet stiger. De andre dagene er rodeo, med okser og det hele, på en plass 100 m fra der jeg bor. Det er visst en uke med fest har jeg hørt, så det blir gøy!

Nå løp det akkurat en Jesus Christ firfisle over bassenget. Det var ganske stilig. Gjett hvorfor de heter det! ;)

Tre uker

Nå har jeg vært i Costa Rica i tre uker. Har kommet inn i hverdagen, så det er ikke like mye å skrive om som det var de første ukene. Det har vært deilig at dagene har blitt mer like, at ikke alt er nytt hver dag!

På fredag kveld var jeg ute for første gang sammen med ca 20 fra skolen. Jeg har fått to gode venninner, fra Tyskland og Sveits på 20 og 25 år. Hun på 25 skal dra nå til helgen, men hun på 20 skal være like lenge som meg, og det er veldig hyggelig! Men for en som er vandt til snille norske gutter, så var det et lite sjokk å gå ut her! Folk i Costa Rica har en annen tankegang enn i Norge når det gjelder å snakke til fremmede, noe som er veldig hyggelig om dagen hvor alle sier Hola og Buenas días til hverandre, men om kvelden ble det litt for mye for min smak, så jeg tror nok ikke jeg kommer til å gå ut hver kveld sånn som mange av de andre her gjør! Nå ble du sikkert glad mamsen.

På lørdag var vi på en ridetur på to timer i skogen og på stranden som var utrolig fin! På slutten hadde alle blitt splittet litt, så jeg red alene opp til skolen, og der er det en lang strekning på en jordvei hvor jeg gallopperte. Og fordi det er så tørt her så steg det masse støv opp og det var utrolig fint! Følte at jeg var med i sluttscenen på en kul film, det var et skikkelig frihetsøyeblikk!

På søndag og i går var jeg på stranden sammen med jentene fra Tyskland og Sveits. På søndag så vi på solnedgangen, og i går prøvde vi å surfe! Hjemme i Norge tenkte jeg at når jeg har tre måneder så må jeg da klare å lære meg det? Selv om jeg er veldig glad i havet til bading og dykking, så er jeg (på grunn av tidligere erfaringer) ikke så glad i bølger! Jeg har surfet en gang før hvor jeg klarte å få brettet i ansiktet og brekke nesen, så jeg er ikke så veldig glad i brettet heller. Det viste seg at disse to tingene gjorde det hele litt vanskelig. Når alle de andre nybegynnerne rundt meg prøvde å stå opp hadde jeg mest lyst å klamre meg fast i brettet til jeg stoppet opp. Og hver gang det kom en fin surfebølge, dukket jeg under vann i stedet for å legge meg på brettet. Såå jeg tror jeg like godt bør innse først som sist at jeg ikke har noen stor framtid innen surfing.

Resten av tiden går egentlig med til å lære spansk og slappe av. Jeg har bare tre timer spansk om dagen, men jeg er her i 9 timer hver dag, så det er mye fritid rundt bassenget,  og i byen. Jeg merker at spansken har blitt bedre, i går ble jeg helt sjokkert når jeg klarte å si en lang fin setning, med to forskjellige tider, når vi spiste middag. Men jeg har blitt bedre til å forstå enn jeg har til å snakke, nå forstår jeg noe av det familien sier når de snakker til hverandre og alt går mye raskere. Jeg forstår også litt mer av TVen. Familien min ser på en tv-serie som går hver dag når vi spiser middag, som er ti ganger dårligere enn hotell cæsar og glamour kombinert, men de syns det er kjempegøy. For meg blir den dårligere og dårligere jo mer spansk jeg forstår! MEN alt på tv er ikke helt krise, for hver dag sender de faktisk HOUSE! Jeg kunne nesten ikke tro det, de sender en episode hver dag, på engelsk, og sånn 4 stykker på torsdager!

Jeg har vært litt frustrert over timene, fordi de blir ødelagt av folk som ikke har lyst å være der. De fleste er 16, 17, 18 og ser på skolen sånn man gjør når man går på ungdomsskolen, at det er læreren mot elevene og det er om å gjøre å ha minst mulig timer og ferrest mulig lekser, og det har vært ganske irriterende. Men denne uken avsluttes noe som heter Academic year som varer i 6 måneder, (jeg tror jeg hadde vært lei hvis jeg hadde vært her i 6 måneder også), og da drar 22 stykker, dvs de fleste 17,18-åringene, og da blir det forhåpentligvis litt bedre! Som en mager erstatning til kaffepikene har jeg funnet meg en liten kafe her, Le petit kafé, hvor de har godt kaffe og bra internett, men de som jobber der kan ikke måle seg med de supre jeg er vant med fra kp! <3 Når vi ikke spiser lunsj på skolen pleier vi å spise her. En god grunn er at de har grovt brød, som er noe jeg ikke har sett siden jeg dro fra norge! Siden jeg kom har jeg hatt konstant cravings for grovt brød og kjøtt! Jeg har vært heldig med maten hjemme fordi jeg får deilig frukt til frokost (frukten her er en annen verden enn hjemme i norge), mens mange av de andre bare får ris og bønner, til og med bare bønner. Men jeg får aldri bønner, og familien spiser ikke kjøtt, så jeg har endt opp med å ta av i kjøttavdelingen når vi spiser ute, pork ribs og meat lover pizza og sånn... I går fikk jeg besøk av to jenter fra russebussen på Le petit café, det var kjempehyggelig! Deilig å snakke litt norsk igjen :) I kveld skal jeg spise sushi med de to jentene fra Tyskland og Sveits, og etterpå er det en avslutningsfest for de 22 som skal dra.

Familien er fortsatt kjempehyggelige, i går kveld kom bestemoren på besøk etter middag og alle snakket og det var god stemning! Ettåringen har blitt vant til meg og blir glad når jeg kommer hjem og sånn, det er utrolig kos. Jeg er ikke vant til å ha yngre familie, så det er hyggelig med småsøsken! Jeg tror familien likte det når jeg fortalte at jeg ikke kom til å gå ut så mye her, for etter det har de vært enda hyggeligere.
Etter det forrige innlegget var det visst ingen som la merke til alt det fine jeg skrev, det mest interresante var visst at det var litt lav standard på huset sammenliknet med Norge. Her er litt flere bilder av huset for de som er nysgjerrige:

Soverommene og badet er inn til venstre. Det gjør meg liksom ingen ting å bo her, nå sover jeg til og med ganske godt også. Men jeg kommer nok til å være imun mot de stakkars få innsektene i Norge når jeg kommer hjem!

Nå sitter jeg ved bassenget ved skolen, her kan man ofte se aper og andre dyr:

Nå tror jeg det er lettere å kommentere, så det er bare å gjøre det ;) Kos fra meg