tirsdag 10. april 2012

Hai, kokkosnøtter og maur

Nå har jeg vært her i to tredjedeler allerede, og jeg har kommet over den litt depressive perioden hvor jeg syntes tiden gikk veldig sakte. Om en måned drar jeg tilbake til Norge og det er mye jeg har lyst å gjøre innen den tid. Denne helgen var jeg fire dager i en nasjonalpark med 20 fra EF. Turen var den minst vellykkede jeg har vært på her, og jeg gledet meg egentlig bare til å komme tilbake til Tamarindo og til vertsfamilien. Det blir bare hyggeligere og hyggeligere å bo der! Nå som jeg kan snakke og forstå mer, kan jeg ha samtaler med dem og faktisk få meningene mine litt gjennom, ikke bare: jeg er mett, jeg er trøtt osv.. De er alltid glade og vennlige, costaricanere har blitt bedømt til å være det gladeste folket i verden. Jeg var redd at gjestfriheten og det gode humøret deres skulle forsvinne etter hvert slik det gjorde ganske rask da jeg bodde hos en vertsfamilie i England, men det er nok den sanne personligheten deres fordi de er like koselige enda! Vertssøsterene er også såå søte. Hun på 13 er liker å vise meg resultatene sine fra skolen når hun gjør det bra, og jeg prøver å skryte masse av henne og hjelpe henne når jeg kan, som egentlig bare er med engelskleksene, for det er så viktig her å få seg en god utdannelse, enda viktigere enn i Norge. Foreldrene gjør også det, men ikke så mye som jeg er vandt til hjemmefra! Hun må ofte ta babyen når hun holder på med lekser osv. Babyen er fortsatt bare til å spise opp, skulle ønske jeg kunne ta henne med hjem! I går så hun liksom for første gang at håret mitt var annerledes enn deres, og hun holdt på med håret mitt hele kvelden.

Jeg trenger ikke fortelle om hele turen, for den bestod for det meste av venting og regn! Jeg likte regnet i Tamarindo for her var det så varmt og klamt, men når det var dag ut og dag inn i fire dager ble det litt mye.. Og når det regner her så regner det virkelig! Alt blir vått og ingenting tørker. Fordi veiene var så dårlige måtte vi hver dag kjøre båt der vi skulle, og det var det jeg likte best på hele turen! En av dagene skulle vi på en snorkletur, og mens vi kjørte båt dit så jeg en havskilpadde som kom opp for å puste, masse delfiner og en spekkhogger! Jeg tror i hvert fall det var en spekkhogger, jeg så bare noe som ble kastet ca 50 meter opp i luften med et stort plask, og jeg så en dokumentar om Costa Rica før jeg dro hjemmefra at spekkhoggere kaster byttet sitt opp i luften med halen for å slå dem bevisstløs. Ingen andre så det heller, som gjorde det enda kulere 8-) Fordi det hadde regnet så mye var vannet ganske grumsete pluss at det var veldig dypt, så snorklingen var ikke noe særlig, jeg så nesten ingen ting. I tillegg måtte vi ha på oss redningsvester som liksom fjernet i ett med naturen-følelsen.. Men da jeg svømte litt bort fra de andre så jeg noe stort og svart under meg, helt på bunnen liksom. Jeg trodde det beveget seg, men det var så grumsete vann at jeg var ikke sikker. Jeg pleier alltid å psyke meg selv ut litt med at det kan være hai i vannet, selv når det ikke er det, så jeg prøvde å overbevise meg selv om at det var en stor korall eller noe. Men da jeg ble stukket av masse brennmaneter og ikke hadde sett en eneste fisk, tenkte jeg at det var på tide å gå opp. Jeg hadde så vidt kommet meg opp i båten da de andre ropte at det var hai under dem! Store og svarte, og rett under dem. Jeg vet ikke hva slags type, men fordi de var svarte og så store tror jeg kanskje det var oksehai, som er enda farligere enn hvithai.. Selv fra båten fikk jeg litt hetta og jeg er glad jeg ikke befant meg i vannet, jeg er sikker på at jeg hadde druknet, redningsvest eller ikke.



Senere dro vi til en strand. Det regnet, så vi måtte finne på noe annet enn å bade. Prosjektet ble å åpne kokkosnøtter. Alle som har sett Castaway vet at det ikke er noen enkel oppgave, men vi fikk det til, og jeg tror jeg har fått meg en ny yndlingsfrukt!

På vei hjem stoppet vi på en bro og så masse krokodiller.

Det lille innlegget jeg la ut forrige gang var jo om regnet, for det hadde ikke regnet før og det har ikke regnet siden. Men da jeg kom hjem til vertsfamilien og gikk inn på rommet mitt var det maur oover alt! Jeg har egentlig blitt litt immun mot innsekter tror jeg. I går hørte jeg en mygg inne i myggnettingen min, men jeg gadd ikke å jakte på den, jeg får nye stikk hver dag uansett. Det er ofte maur i sengen min også, men de biter ikke så jeg gidder ikke bry meg alltid. Akkurat nå ligger det en kakerlakk på gulvet rett foran meg og strekker ekle, lange, hårete ben i luften og venter på noe den kan ta tak i for å kunne snu seg rundt. Men maurene på rommet mitt, da snakker vi mer enn normalt, selv for Costa Rica! De lå i store ringer på gulvet, maur og små kakerlakker, og de lå helt i ro. Jeg holdt meg relativt rolig og spurte vertsmoren om det var normalt at maur kom inn i huset når det regner, men hun sa nei. Hun ble med inn på rommet og kostet de ut døren. De løp selvfølgelig over alt, opp veggene og beina, men de fleste ble kostet ut. Men da jeg gikk inn på rommet igjen kom det bare flere og flere, og jeg skjønte ikke fra hvor. Da flyttet jeg på jakken min som henger inntil veggen, og da så jeg hvor de kom inn. Gjennom et hull nede ved veggen strømmet de inn! Og ikke i en lang rekke sånn maur ofte går, men gjennom hullet og til alle kanter, som en vanndam eller noe, og i en rasende fart! Det var så ekkelt at jeg ble helt svimmel, måtte sette meg ned og greier. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å stoppe de heller. Sissy har en spray som dreper alt mulig, men jeg har bare Autan, som er myggspray. Jeg tenkte at det var bedre enn ingenting, og sprayet på hullet, og da stoppet de! Åh jeg elsker Autan <3




Kos fra Christina

1 kommentar:

  1. "Jøssenavn" Jeg forstår du får prøvd grensene dine:-) Mamma

    SvarSlett