Nå er jeg inne i min sjette uke her i Costa Rica og tiden flyr! Snart er jeg halvveis, og før jeg vet det er jeg i Norge igjen, så jeg prøver å nyte det så godt jeg kan. Denne uken har det vært fiesta i Villa Real hvor jeg bor, første dagen var det dans, og resten av dagene var det rodeo. Åja, og jeg så en slange på vei til skolen..
Fiestaen startet med el Baile del polvo på onsdag. Først var det en forestilling hvor barn og voksne danset i tradisjonelle drakter, som bunaden i Norge. Etterpå kunne alle danse. Fordi det er så tørt stiger det mye støv opp og derfor heter det baile del polvo, som betyr støvdansen. Under dansen skjøt de opp fyrverkeri, det har de også gjort resten av uken, enslige fyrverkeri til alle døgnets tider. Men det ble i hvert fall litt kaos under dansen fordi hvert fyrverkeri sende ned en glødende kullbit.. Dansen var kjempeflott, og jeg liker musikken fra Costa Rica!
Her er et bilde av alle damene i familien tatt under baile del polvo:
Fra høyre er det bestemoren, kusinen til vertsmor, vertsmor, tanten til vertsmor, vertssøster i lilla og vertssøster i gult, og kusinen til vertssøster i rosa. Alle bor i tre hus som er ved siden av hverandre.
Her danser bestemoren under baile del polvo:
Resten av kveldene var det rodeo. En okse slippes ut i rodeo-ringen med en rytter på ryggen, hvor det er om å gjøre å virke overlegen. Man skal holde seg på, men hvis det blir for lett skal man hoppe av. Rundt i ringen kan hvem som helst løpe, og det er basically unge gutter fra lokalbefolkningen blandet med fulle amerikanske turister. Det var ikke like profft som når man ser rodeo på tv, hvert år er det flere som dør. For det meste er det de som rir på oksene, mange bruker ikke beskyttelse, men noen ganger er de som løper med oksene. Når man har sett det er det ikke overraskende, fordi folk blir fullere og fullere og modigere og modigere utover kvelden. I fjor var det en turist fra tyskland som døde etter å ha blitt spiddet i magen. Jeg klarer desverre ikke å laste opp videoer, og bildene er ganske dårlige. Dere får se når jeg kommer hjem!
På lørdag besøkte vi en elv som heter rio Celeste, som skulle være helt blå på grunn av gasser fra vulkanen. Men da vi kom fram viste det seg at det var 5 timer gåing i gjørme, og det lille sekundet vi fikk se elven så var den ikke blå en gang. Den var ganske fin, men det var ikke verdt turen og pengene.
Den store nyheten er jo faktisk at jeg så en slange for første gang! Den lå å ssslanget seg i solen en morgen jeg gikk til skolen. Jeg viste vaktmesteren bildet når jeg kom til skolen, han forteller at han hver natt på skolen dreper slanger som kommer for å kjøle seg i bassenget. Sikkert noe overdrivelse med i blidet, men jeg vet at det hvertfall har vært noen der om natten. Han sa i hvert fall at den var veldig giftig, men ikke farlig. Jeg trodde giftig og farlig liksom var up the same alley, men tydligvis ikke.
Akkurat nå sitter jeg på venterommet på legevakten, en jente jeg har blitt kjent med her, Sissy, ble syk veldig raskt i dag. Vi tror det er influensa, men det gjenstår å se. Legevakten er et lite hus på ca 4x4 kvadrat, som er innredet veldig enkelt. Ikke noe røngten og MRI her i gården. Når det kommer til sykdommer og helse så er det mye overtro og mangel på kunnskap ute å går. Både bittene jeg fikk om natten for noen uker siden og Sissy sin feber ble forklart med støvet som kommer med vinden. Månen har også sin innvirkning, man skal blant annet bare klippe håret, planter og trær når det er halvmåne. Og hos legen nå fikk Sissy en sprøyte for feber, jeg er ingen lege, men har ikke hørt om det i Norge før..
I går klarte jeg å lage skikkelig rabalder hos vertsfamilien. Da jeg var på vei hjem møtte jeg familien som var på vei til rodeoen. De spurte om jeg hadde nøkkelen min og jeg sa ja, for den har jeg alltid i lommeboken i vesken min. Men da jeg kom til døren, etter jeg hadde brukt fem min på å roe ned hunden som ble helt fantastisk glad for at noen kom hjem, selv om de andre hadde dratt for noen få minutter siden, fant jeg ikke lommeboken! Samme dag på skolen hadde jeg bedt en jente passe på vesken min mens jeg dro til byen, og jeg var sikker på at hun eller noen andre hadde stjålet den. Så med litt høyt blodtrykk løp jeg etter vertsfamilien, for jeg måtte nå dem før de kom inn i folkemengden på rodeoen. Jeg fant dem hos bestemoren, og prøvde å forklare, ganske mangelfullt, hva jeg trodde hadde skjedd. Og etter mye om og men endte det med at vertsmoren måtte bli med tilbake for å åpne og lete etter en ny nøkkel i huset. På veien putter jeg noe i lommen og gjett hva som ligger der.. Jeg hadde puttet den i lommen da jeg dro til byen så ingen skulle stjele den.. Det ender alltid sånn når man skal være lur. Det var i hvertfall ganske pinlig å ta den opp å være sånn: ops her var den visst!
Ellers har jeg det bra. Det blir varmere og varmere, og vinden har stoppet i tillegg. Vinden var deilig med tanke på varmen, men den brakte mange problemer med seg! Man kunne ikke gå på stranden på grunn av sand og sandfluer i luften. Det er mange flere skogbranner når det blåser, så det er aske og røyk i luften hele tiden. Pluss at strømmen gikk nesten hver dag. Plutselig går den når du spiser middag, og da blir det heelt mørkt altså. Alt stopper opp i et par sekunder og det er dønn stille, så må man begynne å føle seg fram etter stearinlys og lommelykter. Jeg syns bare det er hyggelig, men det er upraktisk, maten i fryseren blir dårlig osv. Men det er jo ganske fantastisk at det har gått 5 uker hvor hver eneste dag har vært skyfri da? Costa Rica er virkelig landet å dra til for solelskere. Prøver å være litt flinkere til å jobbe med spansken, jeg har tross alt hatt nesten et år uten noe skole, og jeg hadde vendt meg til det ganske greit. Men jeg prøver å bli flinkere ;) Noen morgener når jeg går til skolen og ikke har timer før om ettermiddagen, setter jeg meg på en liten kafe som har franske bakevarer hvor man kan sitte ute, med utsikt til stranden og sånn, og leser spansk.
Det er utrolig deilig! Her er utsikten:
Det er planen for i morgen. Forrige gang satt denne karen å tigget peanøtter av meg:
Jeg gleder meg også veldig til helgen, da skal jeg jobbe fire dager frivillig med havskilpadder! Kos fra Costa Rica!








Synes Du skriver godt. Morsomt å lese. Og fine bilder. Pass Deg på skoleveien for kryp i alle fasonger.....
SvarSlettHei Christina-
SvarSlettDet er godt å høre at du trives.Det høres ut som livet er ganske forskjellig fra her hjemme. Mange fine bilder og det er artig å se. Pass opp for heksedoktorer:-)
Klem fra Tante
Det er bra bloggen faller i smak!
SvarSlettJeg trives godt her, men gleder meg også til å komme hjem til gode Norge <3 Kommer nok til å sette mer pris på mange ting en stund når jeg kommer hjem! Grovt brød, fin tykk dyne i en god seng og regn! Skal aldri klage på regnet mer, det er faktisk verre å ikke ha noe... Håper alt er bra i lofoten! I morgen skal jeg skrive om den sprø helgen min!
Kos <3<3
Mente på tirsdag, dagene går litt i surr her;)
SvarSlett