Montezuma

Heihei! Om en måned er det 17. Mai, og jeg er hjemme i Norge igjen. Jeg trives godt fortsatt, lærer litt spansk, og gleder meg til å komme hjem.

Denne helgen hadde jeg en kjempefin tur til Montezuma med Sissy! Vi dro alene, i stedet for med en tur arrangert av EF, og det var så mye bedre. Vi dro mandag til fredag, og bodde på et kjempedeilig hotell! Rommet var et lite telt-hus, med kun to senger, og veggene var av netting. Så når vi la oss sovnet vi til bølgesus og jungellyder. Det var så deilig å endelig kunne velge når, hvor og hva vi skulle spise! Det skal sies at hotellet var et vegan-hotell, noe vi ikke tenkte så mye over, men det medførte litt rare naboer!












Stranden var kjempefin, og nesten folketom, og siste dagen prøvde vi oss på litt boogieboarding.

Vi besøkte også et fint fossefall som var bortgjemt inne i skogen. Da vi kom hjem, grepet av vegan-stemningen, bestemte jeg meg for å åpne en kokosnøtt. Vi åpnet brune fra stranden sammen på turen forrige uke, men jeg hadde lyst å åpne min egen, en grønn en fordi de skal være bedre. Såå jeg fant en da vi gikk fra byen til hotellet, og tok i tillegg med meg en sten som eneste verktøy.

Vi satte oss på verandaen og jeg begynte å hakke av gårde. Mens jeg satt der gikk det forresten en naken dame forbi og vinket og smilte, apropos rare naboer liksom. 50 minutter, mye svette og to såre hender senere var den åpnet! Og det er så godt i tillegg! Og dere må innrømme at den ser ganske proff ut da!

Nå kan jeg overleve på en øde øy, så da var jeg stolt!

Ellers har jeg det bra! Jeg ser at dere hutrer der hjemme, men her blir det som vanlig varmere og varmere. Nå som regnsesongen nærmer seg, den begynner ca når jeg drar hjem, så har myggen invadert oss i tillegg, så jeg forguder myggnettingen min. Myggen stikker for så vidt hele dagen også, men da har jeg Autan.

Hjemme går det vel mye tid med til rettssaken nå, i resten av verden også for den saks skyld. Her i Costa Rica sender de alt uten sensur, bilder fra Utøya osv. Jeg prøvde å snakke med familien om rettssaken i går, men det virket ikke som om de hadde hørt om det, så jeg droppet temaet. Det er ikke helt vanlig bloggstoff, men jeg bruker mye tid på å lese om det, og syns det er spennende, så jeg skriver litt om det her.

Først mente jeg at rettssaken burde være helt lukket, for å ikke gi ham den talerstolen han ønsket, men jeg syns systemet de kom fram til var bedre. Etter noe så stort som 22. Juli var, så er det ikke til å unngå at han får oppmerksomhet, på godt å vondt. Man kan ikke skyve det under en stol og la være å tenke mer på det. Når dagbladet i går prøvde ut en knapp du kunne trykke på hvis du ikke ønsket å lese mer stoff om terrorangrepet viste det seg at 95% ønsket å lese det allikevel. Når det skjer noe så uforståelig som 22. Juli, er det naturlig å prøve å finne en forklaring, og et motiv. Men jo mer jeg leser, og nå ser, om Breivik, jo mindre forstår jeg. Man leser forklaringen og ”maifestet,” men det henger liksom ikke sammen med det han gjorde. Noen av meningene hans har litt bunn i seg, som at det i framtiden kan bli større misnøye med innvandring enn det er i dag, hvis det blir kamp om arbeidsplasser osv, men at det liksom er forklaringen for hvorfor han drepte 70 personer er noe jeg aldri kommer til å forstå. Jeg jobbet på kaféen fra 25 juli i fjor, og da hørte jeg selvfølgelig mye snakk om terrorangrepet mellom kundene, blant annet hvordan mange hadde drømt om han, på forskjellige rare måter. Blant annet en mor som drømte at det var Breivik som lå i barnevognen en dag hun kikket inn. Nå som man også har hørt ham snakke, og ser videoklipp av ham hver dag, blir det nok flere drømmer om ham igjen rundt om i Norge. Man klarer ikke helt å gjøre seg ferdig med det fordi man ikke forstår ham. Forsvarerne hans sier det nettopp er derfor det er viktig at han får forklart seg, slik at vi kan forstå hvorfor han gjorde det han gjorde. Jeg for min del håper vi aldri kommer til å forstå det.